mandag 27. januar 2014

Låstrøbbel

En skulle jo tro jeg var fritatt for all form for trøbbel det neste tiåret. Eller i alle fall tror jeg det. Fordi jeg fortjener det. Og mener det noe så innmari inderlig langt inn i sjela - og det gir fri reservasjonsrett . Mot alt! 
Kors på halsen og hele pakka. Så det er klart jeg bare hiver inn i skapet. Smeller igjen hengelåsen. Stapper nøkkelen i lomma, og springer. Ingen veske med gjenmesteder. Trygt som banken! 

Drar fram  en knukket nøkkel en time senere. Tvers av. Litt sånn truende som en diger kinesisk kokkekniv idukkehus størrelse.. Skummelt. 

Håper og tror den bedre halvdelen bare har tatt en bitteliten timeout i lomma, siden den er livsnødvendig for å løse floken.  Som rett og slett må opp for å finne husnøklerog telefon når jeg må tilkalle hjelp..
Selvsagt ikke. Den måtte gå i vranglås.  Skikkelig på bakbeina og bom fast. Knekke i låsen og kile seg fast som en annen borrelås med seperasjonsangst. 

20 sekunder senere og jeg vet akkurat hvor lett det er å bryte seg inn... Cirka 50 sekunder raskere enn å bryte seg inn i eget hjem.  Og det hele uten skjemavelde. Bortvisning. Henvisning. Og mye forklaringsproblem.
Jeg aner konturene av en strålende tyverikarriere hadde det ikke vært for at det er lite gevinst av å drive å bryte seg inn hos seg selv...For her bestemmer jeg! Tror jeg.. 

mandag 20. januar 2014

Husholdningsflokken

Akkurat når du tenker at nå bare forsvinner småtrøblete duppedingser for å gjenoppstå som halvtfungerende greier, piper ett til.. 

Jeg tror rett og slett hvitevarer er flokkdyr!  Om det da ikke er ny uke, nye servicemuligheter som er trenden blandt dingser.

Det er ikke generalisering. Jeg dømmer ingen. Hver enkelt dings får akkurat den vurderingen og den respekten den fortjener. Som akkurat nå er på synkende nivå. Litt under null punktet faktisk. For jeg ser ingen grunn til å møte denne sammensvergelsen, alle motarbeidende apparater, eller dingser, med noen som helst form for respekt! Eller tiltro.. Jeg er da verken dum eller blond. Jeg tar tegninga, ikke sant.. 

Ikke før er jeg ferdig med å spytte blod og har fått salmiakken ut av øya, etter dyprens i dusjen. Langt nede i mørke ganger, godt gjemt under dusjkabinettet. Hendene mine i selskap med rotter og slanger. Tror jeg det var i alle fall. Har mareritt fortsatt og fått låne ei avlagt bamse med ett øye og opprekket genser. 

Nesten fått skrua rett inn i flisene etter støvtørking av vaskemaskina. Eller vannlåsen da. Skikkelig støvsamler som burde vært utstyrt med lokk og plumbo. Så stopper altså oppvasken med ett flaut pip... Høres mest ut som en skamfull lillebror. Men vasker like lite. Ikke gulvet en gang! Ikke så mye som ett drypp utenfor eller inne i. 

Jeg derimot vasker skap. Sjekker vannlås, og tar oppvasken med zalo, før jeg for øyeblikket gir etter for instruksjonsbokas vrøvl om flytmåler og trykk. Er ikke mye flyt å spore her uten manuell kraft.. For flytmåler har jeg like lite av i verktøyskuffa, som piperør og velgermoduler for girkasser. Tror egentlig jeg er litt smittefarlig og klar for slakt. 
Sikkert en sånn innlagt syklus siden alt er omtrent like gammelt. Eller støtteerklæring fra sidelinja siden jeg kjekler litt med komfyren også.  Som jeg er sikker på er dame.. Ikke skikkelig krangel. Bare terging.  Og av og til ignorering. Tåpe! 

Ingen fordommer her altså. Jeg bare påpeker fakta. Og damer, er damer verst. 


onsdag 15. januar 2014

Damer og hår og sånt...

Ok gutter.. Jeg skjønner hvorfor damene overlater rensing av dusjsluk til dere.. 
Det er ikke av ond vilje, men ren og skjær uvitenhet. Tetter sluket seg dukker en ridder med eller uten maske opp, og tar på seg jobben. Uten å blunke. Så vi har rett og slett aldri lært å rense sluk. 

Enda mindre sett ett tett sluk!
Nå har det seg sånn at i mangel på arme riddere måtte jeg trå til selv. Utrustet med intet annet enn salmiakk og zalovann. Vel vitende om at alternativet til rengjort vannlås, er nedvask av badet som vil være lett forkledd som ett halvtømt svømmebasseng... 

Og jeg skjønner sytinga over hodepryden vår. Stoltheten som detter av i mengder blandet med sjampo og balsam. 
Hvorfor har ikke ridderne vist oss dette? Liker dere lidelse og død, eller er det martyr rollen som lokker? 

For makan til drittjobb! Sopp,såpe, vann og støv. En inntørket bamse fra siste baderomskrig. Og hårdotter nok til en halv liten landsby.. 


Jeg har spyttet blod og tørket tårer mellom slange og vannlås i vasken. Rykket til uviss om det er ett rottelik eller såperester som gjemmer seg under dusjkabinettet og nede i sluket. 

Hendene mine ser ut som de nærmer seg 100. Og resten av kvelden vil bli tilbragt med en solid dose håndkrem. Og ett glass vin.. 
Ikke fordi jeg tror jeg fortjener det. Men da kan jeg i alle fall spytte rødt av naturlige grunner. 
Og hadde du mann gjort dette for meg skulle du søren meg fått en øl.. 

mandag 13. januar 2014

Mandag morra blues

Det burde jo hett janudag! Etter Janus. Som i januar. Ny start. Selv om alle vet mandag er den dårligste dagen å starte nye prosjekter. Nye forsett! De går ad undas. Alt for lenge til fredag! 
Likevel starter uka med ny frisk som ett annet gjentagende mantra. Kanskje derfor mandagstimene på treningssenteret er ekstra fulle. Som en evig januar med bikinisesongen i sikte. 

Meatfree monday som begrep og forsett om en sunn kick start. I det minste litt sunnere enn søndag. Litt salami skiva og utskjeielsen føles overkommelig. Trenger jo ikke si det til noen heller. en brødskive med salami er uansett mindre fotogen enn en frisk gulrotsuppe, raske risottoer og stjernefrukt. Og fisk er jo ikke kjøtt heller. En scampi kan alltids pynte opp.

Fortsatt med pågangsmot en elefant verdig for å gjennomføre det som er tenkt og planlagt ad hoc. Lagret i pannebrasken. Holder det. 

Bestemt som pokker for en god dag lurer jeg på om til og med de som kjøper reklametid på radio er bevisst dagens forsetter. Siden hele kjøreturen, som riktignok ikke var lang.. Men dog. Hele turen var heftig sponset mens sangen som skulle løfte dagen aldri kom.. I alle fall ikke før jeg var parkert. Stappfull av tilbud og med null energi. 

Ja ja men er det mandag. Så løpet er fullført. Med innlagt kollaps. Ad hoc. Og ett par fem justeringer ig utsettelser. mes håp om at det fikser seg selv uten min finger med i spillet. I morgen kommer nye sjanser. 

lørdag 11. januar 2014

Ja, men ...Det skjer da ikke meg!

Men forsikring har vi da! Sånn i tilfelle.. Det som aldri skjer.. Påkjørsel. Nedkjørsel. Uhell. Og ran. .Likevel..
Her kommer eldste gutt hjem og forteller at hele klassen ble holdt igjen, sekkene gjennomgått og greier på skolen. Det skjer jo ikke her ! Det er sånn Amerika greier det..,

Men noen har altså stjålet fra lommer og hyller gjennom friminutt tatt litt for bokstavelig, og nå skjer det. På lille, trygge, fargeblinde, fine skolen vår. 

Elevene ble plutselig utrygge. Ikke fordi de var ranet. For det var ett mindretall . Men fordi de ble ransaket. Nærmest mistenkt. På grunn av klassetrinn og alder. Har vedkommende tenkt over det? Ringvirkningene? Som alltid er der.. 

Vi setter pris på tiltak. At det tas tak i. Kamera blir satt opp sies det. Men skal det være sånn da? I skolehverdagen. Det kan være noen utenfra. En lærer . Eller elev. Vi håper de finner synderen . I mens betaler vi forsikring. 

onsdag 8. januar 2014

Gresset som var så grønt

Sånn midt mellom nytt år og nye muligheter med treningsinspirasjon, sunn mat og ny pysj finner jeg ventehallen..
Den som sier vent til slutten av februar eller kanskje mars med nye fikse forsetter og ideer om du vil lykkes. 
Sånne nyttårsforsetter bare flirer vi av og ingen tar det alvorlig like vel. Så like greit å skifte kalender kanskje. Slippe køen på treningssenteret og hyller på helsekosten som er like tomme som du er lovt å bli etter sju dager detox . 

Først feiter de oss opp med super sunn sjokolade og tåkeprat om kos og hygge. Så forsvinner all selvtillit med halvfulle pepperkakebokser og tom lommebok. Mat må en ha, ikke sant! Og vi kaster da ikke mat heller. 

Heldigvis finnes enkle løsninger i en pillekur eller operasjon. Som lover meg nærmere 1/3 vekttap på kort tid. Og med det redusere meg til ett støvkorn. Hils på den nye hybelkaninen! 
Kurene forsvinner ikke. De er stødig som fjell, og står det neste uke også. Bare litt mer upålitelige. Som været. I fjellet for eksempel. 

Før sommer og bikinidiettene tar over kan vi garantert lese at kun varige livsstilendringer hjelper. Ta ett valg å stå for det liksom. Til chillipepperland med den kakeboksa! Alt annet er mangel på viljestyrke.

Til høsten kommer artikkelen om tro på deg selv og du er god nok! Det skal vi lære ungene våre før nytt skoleår. Mobbing er vi i mot. Selvsagt. Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør. For jeg skal bare forandre litt på meg. 

Skjønner jo det at nyhetene drukner i surret, og at jeg vet mer om Tones kjærlighetsliv, enn Syria. Viktige saker først. 

Januar altså. Etter Janus. Nye muligheter. Bare jeg bestemmer meg . Fritt fra elefantteori om pågangsmot. Tipper elefanten ikke har migrene og tåkesyn. Litt tunnelsyn kanskje .. 

Holder det hemmelig. For ellers går det ikke i oppfyllelse! 

fredag 3. januar 2014

For godt til å være sant!

Og da er det gjerne akkurat det. For godt til å være sant altså..
Men om risikoen er liten og det i verste tilfelle ikke hjelper. Hva da? 
Det enkle er ofte det beste? Og mellom linjene og bokstavene finner jeg mening. En sammenheng. Som jeg kjenner igjen til og med!

Presentert for ei absolutt gjenkjenbar liste øyner jeg håp om enkel løsning med tårer i øya og lettere hode. 

Men når lista igjen siger på utover blåtimen og inn i svarte natta, kommer også tvilen sigende på.  Kan det nå være så himla enkelt? 
Tåkesyn! Tenkte jeg var sliten jeg da. Men så kommer skyene sigende på og lager tåke for ett godt ord bare hodet sier så.. 
Kan fjerning av en nerveklump i foten fjerne hodepine, kvalme, svimmelhet og anna rusk? Jeg vil miste følelsen mellom tærene, men den viste det seg hadde stukket til havs for lengst. Jeg hadde bare ikke fått det med meg. Og jeg som alltid har vært så kilen! 

De fleste av oss ville vel blitt med å angrepet Tyskland i rette settingen, så her feies all tvil til side med håp i blikket og strak ryggrad. Ja da du! 

Fnyser av vindunderkurer for slank midje, flat mage, raske vekttap. Men tror på fot-hode teori! Litt sånn kinesisk og bak mål. Kan ikke Google heller. For dette er fortsatt forskning og det glade budskap et spredd så subjektivt som mulig. Rart hodepinen siger på eller? Du milde kineser med ski på beina og greier. 

Men skader det? Offentlig helsevesen og minst en god nabo ? Spørs hva forsikringa sier da. Er vel stuerein, men ikke listet opp.. 

Tenkeboks rydd plass!