Låstrøbbel

En skulle jo tro jeg var fritatt for all form for trøbbel det neste tiåret. Eller i alle fall tror jeg det. Fordi jeg fortjener det. Og mener det noe så innmari inderlig langt inn i sjela - og det gir fri reservasjonsrett . Mot alt! 

Kors på halsen og hele pakka. Så det er klart jeg bare hiver inn i skapet. Smeller igjen hengelåsen. Stapper nøkkelen i lomma, og springer. Ingen veske med gjenmesteder. Trygt som banken! 

Drar fram  en knukket nøkkel en time senere. Tvers av. Litt sånn truende som en diger kinesisk kokkekniv idukkehus størrelse.. Skummelt. 

Håper og tror den bedre halvdelen bare har tatt en bitteliten timeout i lomma, siden den er livsnødvendig for å løse floken.  Som rett og slett må opp for å finne husnøklerog telefon når jeg må tilkalle hjelp..

Selvsagt ikke. Den måtte gå i vranglås.  Skikkelig på bakbeina og bom fast. Knekke i låsen og kile seg fast som en annen borrelås med seperasjonsangst. 

20 sekunder senere og jeg vet akkurat hvor lett det er å bryte seg inn... Cirka 50 sekunder raskere enn å bryte seg inn i eget hjem.  Og det hele uten skjemavelde. Bortvisning. Henvisning. Og mye forklaringsproblem.

Jeg aner konturene av en strålende tyverikarriere hadde det ikke vært for at det er lite gevinst av å drive å bryte seg inn hos seg selv...For her bestemmer jeg! Tror jeg..