Smak av såpebobler

I mitt liv som enarmet banditt var kanskje en selvtømmende hårspray ikke akkurat det første jeg trengte. Forøvrig heller ikke det siste!

Vel.. Egentlig klarer jeg jo knapt trykke ned pumpa. Så selvutløser kunne jo vært greit det. På den annen side kan jeg knapt vri opp en klut for å rydde i roret til sånne egenrådige individer heller. Inkludert meg selv! 

Ikke at jeg bruker så mye hårspray. Det var da enda ett forsøk på å temme noen småulydige, viltre hårstrå.

Men en sånn boks pleier da å vare en stund siden den likevel blir stående.

Men i dag da. Da skulle sveisen fikses før den ble gjemt under lua. Og der hang denne dingsen seg opp. Litt akrobatikk for å få den i gang. Og enda verre å stoppe.. Trodde saken var i boks. Bokstavlig talt. Og la i vei..

Med sjokk og vantro gnir jeg såperester ut av øynene timer senere. Og hoster opp små såpebobler etter å ha åpnet skapdøra der body lotion, håndjern og rensemelk gjorde piruetter på nylagt kunstis! 

Den skyldige hadde mistet all piff og sto og hang i hjørnet.

Aldri så galt det ikke er godt for noe. Jeg dufter såpe og tennene smaker lavendel. Tror jeg. Har egentlig aldri spist lavendel. Men det ligner sikkert. 

I morgen blir det lue uten spray. Of jeg sparer meg både ett i-landsvalg og klønete venstrehåndsakrobarikk over klessnora. Om deodoranten danser med etter dusjen også blir det en rett så bra dag!