Baklengs inn mot målstreken

Du skal ikke slå en som ligger nede. Faktisk, skal du ikke slå en som nettopp har karret seg opp i knestående heller. 

Akkurat i det blikket er løftet smeller det. Det er ett feigt slag!

Det er som å gå på line. En hårfin balansegang der du forsøker å ikke skjene ut mot siden og dette ned. Ett plutselig vindkast, og du detter. Og det kan være langt!

Detter baklengs inn i fortid igjen. Og nå har har all energi gått til å rydde opp etter slaget. Ringerunder og møter. Og søvn. Mye søvn. 

Det var bare ord. Og en skrivefeil. Jeg liker ord jeg. Men nå velta det. Av slurv.

Ett par uker senere nå, og jeg er uenderlig glad. På tross og trass er flere medisinske undersøkelser gjennomført, bare med gode resultat. Og det betyr at behandlingen kan tas opp igjen. Rot og uorden er ryddet opp i. Og nå kan jeg se bare forover. Ikke begrave meg i kanskje og ventelister. Men finne mine muligheter helt uten begrensinger

Skummelt ja. Og en lettelse! Jeg aner ikke hvor veien går. Det finnes ingen prognose eller plan. Og det er skikkelig spennende

Nå skal det være slutt på å leve baklengs. Nå skal det fremover. Det har jeg bestemt! 

I kveld i alle fall.