Mysteriet med det svunnende sovehjertet

Kan en vokse av seg ett sovehjerte? 

Etter år hvor jeg godt sov gjennom bombenedslag, uvær og alskens stridigheter.. Med den selektive evne til å våkne av barneklynk og brekninger. Så føles det som ett ganske betimelig og opplagt spørsmål! 

Våkner av den minste lille gravmaskin som tar ett tak i seks tida. Ett plastglass i siste dans nedover fortauet. En tom buss på diesel. Eller kinesisk såpeopera rett utenfor vinduet. Uling og trøst på høyere nivå enn Hotel Cæsar og Paradise Hotel. Tror jeg da. Følger ikke med på seriene, men det høres sånn ut på lyden. 

Men sovner altså ikke igjen før timer senere. I det en skal stå opp og gale til hanen! Eller om det var den som skulle gale til meg.. Bråkmakeren. Alle disse uromomentene som av en eller annen grunn stopper ved mitt vindu er kanskje kjøpt og betalt av en irritert hane. Han selv har jeg nemlig ikke møtt på ganske så lenge.. 

Det å sovne til opprør utenfor er jo heller ikke bare bare lenger. Med mindre jeg sitter midt i. Da sovner jeg tvert og upassende. Irriterende. Og bakvendt. 

Så ender en med smale øyne og ujevn dag. Eller halv dag siden resten blr sovet bort. Eller forsøkt slumret og snoozet for å ta inn det tapte. Lettere vridd og vendt på utallige ganger som en overmoden kjøkkenklut eller småsvidd pannekake.

Mens jeg lengter til svunnet tid med sovehjerte. Ett hjerte jeg kunne skryte av. Som nå like gjerne løper litt løpsk sammen med surrehodet. Skjønn forening der.

Det er kanskje livet. Men fy så trøtt da! 

Med tro på ett godt nyttår!

Så langt kan jula oppsummeres i ett brannsår i panna, og ett kutt i høyre pekefinger. Slettes ikke verst for ei som har hatt god uttelling av reiseforsikringa inneværende år..

Og ingenting å skrive hjem om. I alle fall ikke melde inn. Kun ut. 

Friskmeldt er jeg vel også etter å ha inntatt siste dose betennelsesdempense pille, med noe uklart utfall. Men tomt er det i alle fall. Kun smertelindring igjen,samt litt plaster og blod. Må jo ikke overdrive heller. 

Så glemte jeg vel tett nese.. Men nå er det jo mangt og meget som glemmes. Som hårføner og glattetang. Derav brannsår etter bruk av lånte remedier. Og kniv. En sylskarp en. Men den hadde jeg vel ikke tenkt å ta med. Eller glemt hvor lur den kunne være. 

Dotter i øra etter å ha utløst innbruddsalarmen til min egen mor. Og litt hjerteklapp etter en springmarsj for å varsle om samme innbrudd. Men dog.. Jeg lever stort sett med konstant trekk i nakken i ett hundre år gammelt hus. Så litt får en tåle. 

Så lenge bena virker. Og øya ser.. 

Da blir det tur. 

Godt nyttår! 

Stykkevis og delt..

Sytealarm!

Migreneanfall...

Delvishet er ikke noe særlig. Fordi man føler seg så.. delvis..

Kjipt rett og slett. En blir utålmodig. Rastløs. Prøver. Og går på en smell. Og en til..

Prøver å forklare. Men det blir delvis det også. Går delvis inn og blir mottatt med hoderisting og oppgitthet. Enda kjipere.. 

Sitter igjen og føler seg som avfall. Klar for skrothaugen. I alle fall delvis. 

Tar tak og prøver seg. Avtaler går i vasken. Været slår om. Hodet svikter. Leddene verker. Og en er like forbanna delvis. Og alene. Og rastløs. Utålmodig. Delvis. Fy søren så irriterende. 

Er det vanen? Giddaløshet? Trivselselement? Kanskje delvis.. Men da hadde jeg vel delvis orket hygge da? Uten hodepine og sjelekval. I alle fall delvis.. 

Eller? 

Til skrekk og advarsel!

Etter å ha fulgt sønnen, og noe senere meg selv til tannlegen, sitter jeg da igjen med nesten to og en halv liter flourskyll i skapet ... 

Og selvpåført krav om vann som eneste valgmulighet til middag på hverdager.. Om det ikke er grøt da, og det er heller sjeldent.

Men da var det mine tenner altså helt fine, med unntak av den kjedelige tannstenen som tannlegen fikk å bryne seg på..

Det må jo være selve definisjonen på tannlegeskrekk! 

Back in Business

Jeg som står opp hver dag for å sende barn på skolen skal ikke ha problemer med å entre kontoret igjen! Opp og hopp! Rise and shine! Hadde nå bare dattera gjort det samme..

Det sitter riktignok en på plassen min.. Og en vikar har fått skuffeseksjonen. Men med redusert arbeidsdag skal jeg ikke være vanskelig ..Bortstuingskroken er grei den. Vindu og greier.

Og jeg  er takknemlig for plassering rett ved kaffe- og vannautomaten. Det gir håp om jevnt tilsig av koffein og 02. Supert!

Og prat ! Etter tre måneder er det mange kafetørste pratmakere. Gode hjelpere i jakten på fungerende tastatur og mus. Stikkontakter og penn. Nesten som ny uten opplæring ! Til og med reserveoppgavene står i linje (føler det er litt drøyt å kalle det kø..).

Ja ja men, så må jeg flytte på meg. Sikkert for mye skravling. Lengst bort fra egen avdeling. Midt i smørøyet for festlige kommentarer og oppmuntringer. Great! Her skal det fungeres på topp . 100%.. Right! No.. 

Etter dag to er jeg så utslått at jeg rusler rundt nærmere en time før jeg tør kjøre hjem. Så kjekt å se folk som ikke sitter i kassa på Rema. Men jeg er lusesjåføren først i køa som ikke skjønner hvor all trafikken kom fra.. Dag tre og samme lekse. Trodde jeg gjorde den i går..

Boms i seng nesten før dattera mens leggetid vurderes i trykkammeret. Hun er da litt for trøtt om morgenen, er hun ikke det da.. 

Jeg gir det litt mer tid . 

Wish me luck!

Apropos !

Når jeg har en konkret skikkelig ønskeliste.. Ikke lang. Konkret. Noe nyttig. Anvendelig. Nødvendig . Ikke nødvendigvis i ett, men dog ... Det er ikke den vanlige dill dall lista.. Stæsjet.

Så kommer altså spørsmålet om jeg ikke kan ønske meg noe annet isteden ? Som er letter å bære? Hva er det for forbruksperspektiv da? 

Fordi jeg fortjener ditt og datt!! Helt sikkert.. Tror jeg

Kan ikke det da. Belønning eller straff. Selvkontroll eller ikke. Om det er mat eller shopping. 8 av 10 innkjøp er impulskjøp. Den bare lå der og ropte på meg liksom.. 

Litt av det samme er det ikke det da? Vi belønner oss selv med noe nytt etter en lang uke. Ett gjennomført prosjekt. Eller med noe god mat og vin. Eller vi gjør der fordi vi fortjener det. Og det på en onsdag! Lille lørdag da... Og vi finner en unnskyldning for at vi trengte dette akkurat denne dagen. Må unne meg noe. Unne seg er lov..

Unne seg er universalunnskyldningen. Om vi lager en liste over alt vi har unnet oss ville de aller fleste havnet i skammekroken lenge før de hadde nådd halvveis! 

Jeg var lei meg. Jeg ville anget ellers. Hadde sikkert gått tilbake i morgen. Jeg fortjente en ny genser etter forrige ukes krangel med typen. Jeg må jo ha noe å bruke på jobb. På trening . Når jeg skal kose meg i sofaen ...

Det er litt skambelagt. Noe som gjøres i skjul. Utad er jeg jo flink med penger. Slenger i hop noe av det jeg har i kjøleskapet. Og det er både sunt og godt. Sjokolade spiser vi kun på lørdag. Og klesskapet! Ja, der har jeg vel det som trengs. Og du handler ikke uten behov? Gjør du vel? 

Vi vil jo alle ha dette perfekte livet. Det som alle andre har. Bare ikke meg . Vi vil ha en kjekk mann, snille og søte barn. Masse sex. Veltrent kropp. Fine klær og briljere på kjøkkenet. Perfekte helger med  min elskede som tok meg ut. Vin ved peisen . Alle andre har jo dette så det må jo være mulig!! 

Noe å tenke på når juleshoppingen starter for alvor . Jeg gjetter at de fleste kjøper både en og to ting til seg selv . Deltar på julekalendere som gir supre tilbud hver dag. Så billig at du kan ikke la være . Blir fort dyrt det .

Og litt ekstra mat. Tross alt bare jul en gang i året . 17 april også for så vidt.. 

Men tradisjonsmat med Noget attat. Alle skal kose seg litt mer. Og det er mat. Bilde og statusoppdateringer. Kunne ikke vente! Årets første ribbe! 150 liker dette. Årets julebakst i boks! Flink du er... Klarer du å bli kvitt det uten å legge på deg , eller kaste er du ekstra flink.. Men det sier vi ikke så mye om.. Ikke høyt i alle fall. 

Alt handler om presentasjon . Av det perfekte meg. Klær. Sminke. Hår. Kokekunster. Derfor bare må jeg ha den kjolen. Det fatet. De lysene . Vi er alle bloggere . Bare i litt ulik grad. Og fulle av skam og unnskyldninger som legitimerer våre valg. Impulsvalg. En lykkerus der og da som bygger opp under eget selvbilde og egoisme . Se jeg kan også. 

Fordi vi fortjener det. Har vi ikke råd er det nok vår egen feil. Bare ikke fortell det til noen . Straff nok at jeg vet at jeg ikke når min venninne til støvlene når det gjelder shopping. 

Ofte skjules det også. Hatt den lenge, sier vi. Eller slår av litt på prisen for bekjente . Ett kupp! I verste tilfelle havner ting så langt bak i skapet at det aldri blir brukt. Og glemt . Men selve shoppingrusen fikk vi da. Gleden over å få seg noe nytt. Som forble nytt og ubrukt . 

Det ligger mye forskning bak produktplassering. Og vi går fem på! Gang på gang.. 

Trodde du det er tilfeldig at sjokoladen ligger ved kassa og frister mens du står i kø? Friske farger som bare roper på deg. Mens hodet er litt tomt og magen sulten. Koster ikke mer enn at du har råd til å unne deg en heller.. 

At tilbudskorga har røde eller oransje plakater med store % tegn? En farge underbevisstheten vår forbinder med tilbud. Så ignorerer vi lett at det som ligger oppe i der slettes ikke var billigere. Vi gjorde ett salgskupp. I hodet! Den type kupp som har det med å havne langt ned i skuffa fordi det slettes ikke passet en gang . 

Trodde du hylleplassering, utstillingen, plasseringen i butikken var tilfeldig ? Det er en grunn til at du må forsere hele butikken, alle tilbudsvarene for å finne melk, brød og strømper.. At du ikke kan skjene ut av kassa etter å ha kjøpt ditt daglige brød er svært bevisst! Sannsynligvis sjangler du ut med en pose .. 

Oppskrifter i butikk er liksom siste da. Så samler vi se fleste råvarene til dagens middagstips rundt heftet. De fleste. Noe må jo jaktes. Og har jeg pepper hjemme egentlig . Husker ikke helt.. Det ligger nå her så bare ta med litt sånn for sikkerhetsskyld. Himmel så greit med middagstips da! Slipper å tenke da .. Snille butikken... 

Kjole til julebord? Husker faktisk ikke hva jeg hadde på i fjor . Var jeg på julebord ? Km uansett ikke risikere å bruke samme to ganger .. Kanskje noen kjenner igjen kjolen også. Og sko. De skoene passet kjempefint . Sikkert mye bedre enn ett av de 100 parene jeg har. Som har feil fasong. Feil farge. Husker ikke..

Noen protesterer. Ja mange egentlig. Innfører kjøpestopp. Status det også. Mange av oss tenker at det ville jeg aldri klart. Tror de fleste av oss har sko til klare det fint... Men vi er gode på unnskyldninger . Ungene, våre små forlengelsen, må ikke risikere mobbing fordi mor er sær. Og skal barna ha litt, fortjener mor litt. Rettferdigheten lenge leve ! Og det var jo min farge da.... 

Jeg mener ikke vi skal slutte. Bare være litt mer bevisst kanskje. Tenke oss om en gang til. La bankkortet ligge hjemme så du må tenke over impulsen som kom.

Sjekke om du hadde noe lignende . Noe som kan brukes . Ring hjem og spør om noen kan sjekke krydderskuffa. Vite at vi blir lurt om igjen og om igjen .. At handelsstanden vil tjene på deg. Det er jobben deres det.

Legg gjerne ut også. Rot eller ryddet . Spiller ikke så stor rolle. Det er presentasjon og styling bak gjenglemte sokker og kaosbenker også. Ett kunstig opprør for ferdigkjøpte pepperkaker. Dårlige middager. Klesvask som ikke brettet seg selv. Se på meg! Jeg er ikke perfekt . Julestress! Blir ikke jul uten..  Image det også. Og helt greit. Bare vi beholder ett snev av bevissthet.

Bare tenk litt på det nå i jula.. En av de mest klisjefylte, forventningspressede og kjøpsfikserte høytidene vi har. Unn deg med måte ;-) Du fortjener det sikkert..

Jeg gidder ikke !

Jeg hadde tenkt å mene noe om magen til fotballfruen... Den flate, tynne saken. Men jeg gidder rett og slett ikke bry meg.  Til det er jeg alt for selvsentrert. I likhet med den samme fotballfrue som har skapt storm i ett vannglass underdimensjonert til de grader. Ett gedigent PR jippo for egen person og blogg. Og det på ett tidspunkt der de fleste synes babyens fot er det søteste, mest fotogene og postbare i hele verden. 

Der ett bilde kan fortelle mer enn tusen ord, kan det også lyve noe så inne i hampen. Konstrueres og redigeres. Det kan formidle ett øyeblikk. Ett sekund. Og om trusa var liten og buksa trang, kan jo den skiftes igjen i sekundet etter. Hvem har ikke lagt i vei i høye stilletter og vandret hjem barbeint. Det handler om presentasjon.. 

Riktignok synes jeg det er ett uheldig signal til unge frøkner med kroppsfikseringer. Og kan være der rettferdiggjør sårende kommentarer unge jenter i mellom om tykkelse og vekt. Men nå skal søren meg jeg øse av litt også.. Selvsentrert som pokker. For jeg har nettopp gjennomført "du er god nok og vi er alle forskjellige med ulike talenter" samtalen, atter en gang. 

Ransbølge eller ei. Jeg gir fullstendig blaffen i om det er mer eller mindre enn før. Om der er opphausa eller ei. Barneranere og voksenranere er like selvsentrerte som resten av oss inntil det smeller. Egen ære og egen gevinst er forsåvidt en drivkraft som går igjen som en fin liten rød tråd her. Om det da er egen blogg eller gjengkodeks. Samme greia. Passe inn. Tjene penger. Finne sin plass. Presentere seg. 

Jeg vet bare at slaget traff bra . Midt mellom øya. At sju måneder senere får det to skritt fram og ett tilbake. At vær og vind setter meg fullstendig ut av spill og holder meg våken. Det er gode dager. Og dårlige dager. Søvnløse timer og netter. 

At noen nok tenker dette er NAVing... Kom deg tilbake i jobb og slutt å tulle! Der kan da umulig vare så lenge. Være så ille.. Ingenting synes. Og utad virker alt ok.. Den litt rare dama som vandrer gatelangs og knipser bilder.. Presentasjonen gjøres smilende i øyeblikket en god dag. Det er i beste fall en halvsannhet. Mellom stormkastene er himmelen alltid blå..

Tålmodighet er en dyd som settes på prøve. Antall smell og murvegger på veien synes uendelig.. Antall timer med søvn alt for mange og alt for få. Samtidig. Ganske likt forholdet jeg har fått til smertestillende.. 

Så mange fler som må være bak tallene i statistikken. Som har ristet det av seg. Låst seg inne. Eller forsøker å komme seg opp igjen. Mens folk oppfører seg som en er en smittsom sytepave.. Det er omtrent like lite moro å innrømme fortsatt sykemelding og smerte, som å få høre om det.. Tro meg.. De fleste vil ikke ha sannheten, men ett, jo takk bra! Eller en flat mage..