Til skrekk og advarsel!

Etter å ha fulgt sønnen, og noe senere meg selv til tannlegen, sitter jeg da igjen med nesten to og en halv liter flourskyll i skapet ... 

Og selvpåført krav om vann som eneste valgmulighet til middag på hverdager.. Om det ikke er grøt da, og det er heller sjeldent.

Men da var det mine tenner altså helt fine, med unntak av den kjedelige tannstenen som tannlegen fikk å bryne seg på..

Det må jo være selve definisjonen på tannlegeskrekk!