Om å våkne i paradis og turen til de evige jaktmarker

Det finnes verre måter å våkne på enn å finne orkideer halvveis utover spisestuebordet og på gulvet. Ikke orkideer egentlig heller. For det er lenge siden den hadde blomster. Det vil si.. Det kom to etter jul jeg klarte å rive av i pur glede over å ha fått blomster, og da bare ville ha dem fram i lyset. Men nok om det. Her var barkebillebuggie på lyse morgenen. Jord og bark overalt med en radius av ganske mye.

Og som under over alle undre hadde den reist seg opp igjen, og sto så fint og blomstret. Vel, uten blomster da. Den hadde bare glemt å rydde og støvsuger etter seg. 

At det skyldes annet enn en ren forglemmelse kan jeg ikke tenke meg. Det var i alle fall en nyttig påminnelse om at jeg har glemt å vanne.

Og siden jeg i grunnen er ganske lei av å rydde etter andre. Og husker dårlig. Fikk den vann før det bar rakt til de evige jaktmarker da naboorkideen takket meg meg falne blader. En god grunn til også kvitte seg med fredslilja fra eksen som absolutt ikke trenger næring. Som nekter å dø tross mangel på pleie og kjærlighet. Sånn i motsetning til forholdet. 

Og vips var en klar for ny start! 

Jo da. Det finnes langt verre måter å starte dagen på.