Hva er holdbarheten på ett kjøleskap?

Det er bare en av de dagene. Alle gode ting er tre. Og på tredje forsøk mener jeg ofte å tro ting løser seg. Så har vi Murphys lov. Det som kan gå galt, går galt. Da gjelder det å smile til livet!

Så tredje dag på jobb etter ferien og sykkelvær. Som sagt endte ferden i asfalten da skolissen hadde vill elskov med sykkelpedalen. Og jeg forsøker å få igjen følelsene i fingertuppene.

Men tilbake til det store spørsmålet. Vaskemaskiner ryker på børster og bruk. Akkurat nå hyler den som en guttunge i puberteten av all ferievasken. Men kjøleskspet! Kjøleskap står nå der og durer. Nyfyllt med alskens grønt og godt.

Men en liten boks leverpostei... Full fart innom Rema der jeg forsøker å betale for medbrakt vann i utvaska treningsflaske. Rosa for anledningen. Mens leverposteien blir med i hånda. Ok. Jeg er ikke sikker på om hodet fikk ett nytt smell i fallet. Korttidshukommelsen er smørt med teflon og snørr. Tør ikke be om kvittering. 

Korteste vei ut. Men i det kjøleskapsdøra åpnes detter ei av disse skuffene i døra ut! Rett inn i mine armer. Med melk, ketchup, juice og vann. Som den skjønner jeg er tørst og trenger drikke.

Underet er, hvor ble det av plastdingsen som holdt dette på plass? Sporløst borte virker det som. Etter to og ett halvt år! Gått i oppløsning. Hentet av romvesner. Vedtatt unødvendig av Stortinget. Vel. Jeg trenger den dingsen og ber om reversering!