La Dolce Vita- eller..

To minutter ut i arbeidsdagen. Første dag etter ferien. Mailboks oppdatert. Ferien skal kort oppsummeres. Og ståa! Formen sånn ellers. Tre uker ro må vel hjelpe noe? 

Litt vanskelig å si på stående fot. Sånn før en har prøvd mener jeg. Her hiver vi oss rundt og har deadline og svar på tungespissen før en er oppdatert på seg selv og verden. Om ferien altså. Jeg overlevde og koste meg. Muligens den eneste som avslutter litt lettere enn da jeg dro. Men med nok press kommer vel kiloene på igjen. 

Og om denne airconditioner hosten som truer med å sende brystkassa mi herfra til månen også kunne gi seg nå skulle jeg smilt litt bredere. Fy fly altså. 

Forsetter som enslig svale langt utenfor fellesskapet med mine korte dager og Paracet iblandet dobbel dose allergimedisin, så får jeg bare ha troa. Det er flest hverdager. Og uten de blir ferie litt meningsløst. Ferie hele tiden liksom. 

Kan jo sende dette hodet på ferie, og gi meg hverdagshodet tilbake. Dette hodet her fungerer best i fri flyt uten stress og aircondition.

Værsyke hadde jeg jo fra før. Sånn gammel dame med gikt fakter som fornemmet det kommende tordenskealler. Nå detter jeg av ved vørskifte. Rent generelt. Case closed. 40 grader går fint det. Men når det dagen etter er kun 20 flater jeg ut. Vel hjemme i 25 grader mindre, selv med avklimatisering i 10 grader mer sliter jeg litt. Mulig jeg har en karriere som synsk meteorolog og kan snufse meg gjennom værvarselet. Værgudene har vist vendt meg ryggen.

Litt la Dolce Vita i hverdagen er bra livskvalitet. Sånn tross alt. Skal bare lete fram det berømte overskuddet først. Dårlig gjort å være så sky ovenfor en vennlig sjel som bare ønsker autografen og ett godt råd. Men jeg skal lete. Med lys og lykt. Og be til værgudene..