Jo takk bra!

Når noen spør hvordan det går, vet alle at svaret er "jo takk bare  bra" med to streker under. Eventuelt " jo takk bra" om en må modifisere gleden noe.

Alternativer finnes ikke i ordboka. I alle fall ikke hvis det blir for mye av det. Da kalles det syting. 

Ingen trenger å syte. Ikke i verdens rikeste land. Da må noen ta ansvar! Og helst gå av. 

Litt synd da at uhell og skader er smittsomme sykdommer. Jeg trenger ikke syte og klage. Men litt hjelp hadde vært fint. Jeg er ikke så innmari god på det. Be om hjelp altså. Men stikker du innom skal jeg klare å rote til noe kaffe, og smette inn ett og annet lokk som må åpnes eller klut som bør vris..

Skjønner jo det at hverdagen er travel. Og jeg har nå hele dagen på å finne ut av hvordan jeg skal brette sammen melkekartongen eller legge sammen strømper jeg så det er ingen hast.

Om du må  sjekke kalenderen for å finne en fem-minutter håper jeg den plottes inn før gipsen ryker og hånda blir, friskmeldt til en prat. Det er like helsefremmende det som det lille apoteket jeg fikk med hjem fra sykehuset.

Og tro det eller ei kan en gå ut av døra med bruddskader... Smitte forekommer kun ved dytt.