En aldri så liten snikkikk..

Gravid-uke for uke.Sigrid blir mamma. Petter elsker Mari.  Helt uinvitert kan jeg følge en TV kjendis sitt kjærlighetsliv. På fylla. Sjalusi som underholdning. Dagen derpå. Bli venner. Få barn. 3 dagers tårer. Lett gjenkjennelig. Vært der selv. Blir det mer interresant da? Er det mer spesielt å føde fordi du har vært på TV? 

Eller kanskje det bare fratar oss andre den unike følelsen enhver fødsel er. Spenning i forelskelsen. Den snikende sjalusien.. 

I kveld gikk dokumentaren om kvinnelige meningsbærere som blir utsatt for massiv netthets og trusler. Trusler som gjerne er seksualisert og navnløse. Feige trusler basert på uenighet på sak. Eller utseende.. De har ikke bedt om det. Har ikke invitert noen inn i deres privatliv. Kun deltatt i debatten. 

Det er ett skille mellom sak og person som er totalt fraværende.

Eller som i enkelte reality.. Glemt. 3 dagers tårene er ikke mer interresant fordi du er kjent. Det gjør ikke fødselsopplevelsen mer unik heller. Bare veldig vanlig. Og helst vil vi vel alle føle oss litt unike. Uten hjelp av TV kjendiser. For de fleste av oss er det også veldig privat.

Jeg vet hvilket program jeg velger når jeg sitter her med min tilmålte skjerm tid. Jeg vet hvilket program som ryster meg. Stikker spørsmål. Og hva som bare sklir forbi som tom underholdning. Fargelegging av egne unike opplevelser på godt og vondt. Til underholdning. Venninnemonolog fra en ukjent.  En snikkikk jeg ikke har bedt om.