Om en by kunne fly !

Jeg tror hele Ålesund kunne lettet fra påler og plattinger og flakset over til nærmeste kommune da Anja Weløy Aarseth sin overgriper og drapsmann ble tatt.

Byen har vært i kollektiv sjokktilstand! Stille. Byfjellet vært. Fjellet jeg uten å nøle ville lagt ut på tur på. Mutters alene. Og ofte med musikk på øret. Totalt i egen verden uten å ense hva som måtte lure i buskene .

Men det er historie. Brått var terrenget bratt. Skummelt. Glatt. En kvinne var borte. En liten joggetur som fikk en brå slutt. Etter som tiden gikk. Hundrevis gikk manngard. Varmesøkende helikopter suste over taket om natten. Etterhvert seg det inn at dette ikke var ett beinbrudd. Tryggheten var borte. Ryktene gikk. 

Lettelsens kom da de fant henne. Ille tilredt og ikke langt fra byens turistmål nummer en. Byen puster forløpig ut. Mens studentene og andre jogger gatelangs på asfalt. Det føles tryggere det.

Resten av lufta forsvant da gjerningsmannen ble tatt. Nå skal byfjellet tas tilbake. Men det vil ta tid.. Og det vil ikke kunne bli det samme. 

Nå drypper historien sakte ut som små dråper. Jeg kjenner det knyter seg langt ned i magen. En ruset mann. Ett mislykket kiosken. Ett tilfeldig offee.Ett overgrep. Og den endelige kvelningen. Hun skulle bare på en rask joggetur.. 

Jeg kom hjem. Det gjorde ikke Anja.