Sprettrompe!

I all min naivitet trodde jeg at det var damer som drev å vifta med rompa. Jeg mener sånn vifting som du av og til kan se under tighte treningsklær, der du setter stjerten rett bak og hever den noe. Lett knekk i ryggen, og sug inn magan, så er du der.

Inntil jeg møtte mannen.. Jeg skjønner nå hva dere kikker på gutta. Jeg trodde faktisk jeg kom til å dette av dette apparatet jeg bedrev lett jogg på. For makan til posering har jeg aldri noensinne sett. Jeg var nærmest tvunget til å stirre og vri på nakken for å få med meg hver eneste bevegelse.

Hver eneste tøying innebar ett helt dansenummer før stjerten var rett plassert mot resten av studioet. Knekk i ryggen. Knekk i knærene. Bredbeint stilling Blikket festet i speilet foran. En passe "dette er tungt" grimase plassert i ansiktet.  Og så, tøy… Skulderen.. Det er mulig han egentlig prøve å uttrykke at han kunne komme til å rive av seg armen.

Deretter andre. Skulder.  Og så. Klar for litt vekter. Om vekta veide en halv kilo eller ti kilo, spilte ingen rolle. Tungt! Sto det å lese i hele ansiktet. Og den rompa. Den var svett! Det kom tydelig fram i det buksa gled lydløst ut av den sprekken som befinner seg akkurat der. Skyver du deg litt lenger bak på benken før du løfter får du faktisk sprettrompa da også. Jeg har altså selv sett det. Og med sprettrompe er alt ekstra tungt. Gir sikkert ekstra utbytte også. 

Ikke akkurat mannen du tar med hjem. Han ville jo aldri ha funnet veien verken hit eller dit uten en rekke poseringer og speil. Men for en rumpe!