Egentlig, sier vi, vil vi bare vite hvordan disse greiene virker før ungene gjør det. Være litt ung og førevar liksom. Og så er det en perfekt unnskyldning for at du aldri rekker å ses litt mer Live. Vet jo alt om naboen fra Facebook og Instagram likevel. Er du ikke sjekket inn, har der ikke skjedd.
Så jeg var ikke lei meg da jeg brøt av en treningstime som utløste ett anfall av det meste. Postet det i alle fall ikke. Sintefjes og tablettpakker er ikke like fotogent som middagen. Skjønn det den som kan.
Ikke fjeset mitt da hjernen vagt mottok informasjon om at sønnen min flytter til nabokommunen heller. Rakk ikke forevige det hele da jeg hadde nok med å holde maska. Lykken er at da skjer det vel ikke.
Vannet som traff nakken fra takluka som ikke var skikkelig igjen rimelig stuck i alle klaustrofobiers store mor, vaskehallen. Skjedde ikke!
Eller da jeg litt på overtid og fikserus låste hele nettbanken. Den påsto jeg hadde feil passord. Mulig det var feil kortinformasjon. Jeg skal huske å ta bilde av bankrådgiveren når jeg fortellere det. For nettbank trenger jeg. Og om den ikke ble låst, må den likevel åpnes. Bilen skal på Finn om jeg så må krabbe til banken!
Mulig jeg skal fortelle det til en bekjent jeg hilser på hver dag ruslende over broa her. Det er bare det at han stopper aldri. Sier bare hei, og går videre. Muligens fordi det slettes ikke er en bekjent. Han dukket plutselig opp på Instagram her. Altså, han jeg hilser på, ikke han jeg kjenner. Den lokale helten. Kjendis på ordentlig. Faktisk smånasjonal også uten å gå helt i dybden på det.. Men steik som de ligner... Det er da bare som utgjort jeg ikke har sjekka inn på broa hver dag, men bare tuslet videre til butikken.. Han kunne sikkert brukt det til en rollefigur. Men det skjer ikke..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar