Cmarbigde kursen

Ifgøle en udenerøkslese ved Cmarbrigde Uinevrisett sipller det ignen rlloe i hvliken røfgekkele boktsvanee er. Det estnee som er vktig er at fstøre og stise boksatv er på rktiig setd, retsen kan vræe hlruer til bluter og du kan ftotsart lsee uetn prblomeer. Dtete er frodi den mnesnekklige hrjene ikke lseer hevr boksatv forseg slev, men ordret i sin hleehtht. Mrekleig ikke snat?

Utrolig fascinerende etter at vi stavet oss bokstav for bokstav gjennom setningene. Da kanskje uten å ta til oss hele innholdet i jakten på rett ord akkurat den unike bokstavsammensetningen gav.

Så tok hjernen over.... Orange farge ble synonymt med salg uavhengig av før-pris. Og ordene kom fram tross stavefeil. Meningene også. 

Tydeligvis leser vi ikke bare første og siste bokstav. Men første og siste ord i diverse blogger og meningsytringer. Kaster oss inn i hylekoret på sosiale medier og synes det neste har gått for langt..

Litt synd at selve kjernen forsvant, og kun begynnelse og slutt ble behandlet.

Nå sist i form av ett kors. En uproblematisk liten historie om enkelte restriksjoner i yrker som toner ned personlige meningsytringer eller produktplassering. En ironisk kommentar om kors og flagg har gjort at flere tusen mener at nok er nok og krever å få bruke korset hvor og når de vil. 

Men hva om smykker var sigd og sverd? Ville vi synes der var like uproblematisk at damen dekket saker om regjeringsskifte og møter i Verdens Pengefond? Eller at en med en prangende halvmåne, symbol på islam, dekket julegudstjenesten ser kongefamilien er til stede? 

Hva slags fokus ønsker vi egentlig på nyhetene? Ønsker vi en mest mulig objektiv fremstilling av sakene? Eller all vi fokusere på smykker og klær?

Det er ikke bare smykker det blir slått ned på. Klær. Dialekt. Uttale. Ett regnestykke som summeres opp i objektivitet.

Så kanskje vi skal lese litt i linjene også. Ikke bare først og sist. La hodet virke litt og bearbeide tolkningen. Så slipper vi så mange giraffer i retrett etter en blogger med ambisjoner og markedsføringateft lurer halve befolkninga til å tro det umulige er mulig. Det spiller på frykt. Og litt raske kortslutninger. Omtrent som når vi leser første og siste bokstav og lar hjernen tolke ordet for oss.. 

På tide å begynne med øveord, gloseprøve og staveleik igjen..