Sharing is caring og helt gratis

En sånn dag med sine opp og nedturer. Ikke helt stille før stormen, men grått og trykkende nok.

Dagen starter med massive tilbakemeldinger i småskala. Reiselivsportaler som gir en tommel opp. Og ett spørsmål fra TAP Portugal om bruk av ett bilde..

Ai-så hyggelig da tenker jeg. Antar de vil illustrere en av sine destinasjoner på Facebook.. De lover meg kreditering ved navn. Og jeg tenker det hadde vært hyggelig med en flytur og hilst på min venninne bosatt utenfor Lisboa igjen..

Litt for tung i hodet takkes og bukkes det og turen går ikke lenger enn ut i sunnmørsblesten og gråværet. Der dukker en liten tag fram. Sammen med en sol. Devold sola. 

Gode gamle Devold ull. Så hyggelig. Moro. 

Mye heder og ære. Litt ukontrollert. Og uten så mye som ei ull buff i retur. Kjempe moro. Men jeg kan ikke helt fri meg fra å tenke at jeg, og mange andre, gir fri bruk av bilder i reklameøyemed. Promotere oss selv litt. Og ett produkt.

Bedrifter som har ett bevisst forhold til sosiale medier vet dette. Og vet å bruke det.

Ikke bare bruker de det. Men jeg takker og bukker og reposter. Og driver dermed enda mer reklame for dem. Det må da sitte noen lykkelige økonomer rundt som drømmer om hashtag isteden for dollartegn. Fri bruk av de bildene de liker best med rette hashtaggen. Det er billig markedsføring det. 

Sharing is caring heter det. Og dessuten helt gratis. Enten ved å lokke med premie til en som deler denne linken. Litt som å vinne Lotto. Noen vinner jo. Bare her betaler du ikke innsatsen. Du bare sprer ett budskap. Gode gamle munn til munn metoden. Bare at det har flyttet seg over på sosiale media. I troen på gevinst går mange god for nesten hva det skal være. Setter eget navn bak og anbefaler ett produkt eller nettsted. 

Eller driver bildedeling. Hashtagger. Som stort sett gir null premie annet enn til selvfølelsen. Flinke meg. Hvilket kupp!

Er det rart jeg er svimmel eller?