Målretta og ambisiøs CV om alt jeg ikke vil

Jo takk begge deler..Lev i nuet og grip dagen! Vær målrettet og visjonær! Egentlig ganske motsetningsfylt. Omtrent som mine innlegg på Facebook, Twitter, Instagram og Blogg. Uten en rød tråd og om litt av hvert. Litt humor. Litt alvor. Litt om ingenting. Og uten annen sammenheng utover at akkurat jeg så det, tenkte det, skrev det og postet det..Eller.. 

Leve i nuet er ganske greit i tilværelsen som sykemeldt. Ikke stort annet å gjøre enn å ta dagene akkurat som de kommer med sine opp - og nedturer.. Hvis vi ser bort fra at der skyldes fortid mens en forsøker å se inn i fremtiden..

Disse visjonene og ambisjonene er litt verre. Når dagens ambisjon er litt mindre smertestillende enn i går. Litt mer tilstedeværelse for barna. Og bedre søvn. Da bobler det liksom ikke over av jobbvisjoner og gründer ambisjoner.

Da er det ikke lett å vite hvor eller hva man vil. Alle tilsynelatende valg kan gjøre rådvill. Målet er å trives. Gjøre noe jeg trives med. Men hva er der? Kanskje jeg er så mettet på materielle goder at jeg ikke vet. Akkurat som ønskelista består av "jeg vet nå ikke ... Snille barn, dill dall og kanskje ei steketakke hadde vært kjekt.."

Ikke leser jeg horoskop. Og ikke driver jeg alternativ religion. Kan jo være det kunne vært ett fint støttehjul det. Men jeg er litt usikker på om ukeblad, avisforsider med guide til eget jeg og selvutvikling. Klart jeg kan kikke. Klart jeg får det til å stemme også. Det er jo selve essensen i dette. Eller Barnum effekten. Vi føler det passer for vi vil så gjerne at det skal det. Noe annet ville jo gjøre at vi ikke passet helt inn i A4 tilværelsen. At vi skilte oss ut . På en unaturlig og litt rar måte. Passer det ikke fnyser vi heller og sier noe om at disse greiene her har vi ingen tillit til likevel. Vi sier det kanskje uansett . Det er litt uglesett med alternativer.

Så hvor skal jeg? Og hva vil jeg? Bortsett fra å kjøpe ei takke.. 

Mye greiere å vite hva jeg ikke vil. Hva jeg ikke liker. Barnelærdom det.. Og litt tillært. Rynk på nesa. Kikk på tallerkenen og si det. Jeg liker ikke. Liker ikke fisk. Bønner. Det er æsj. Vi blir kanskje litt mindre generelle med åra. Men prinsippet er det samme.

Jeg liker ikke iCarly fordi det bråker og ikke gir mening. Jeg liker ikke mat som smaker papp (ikke spør hvordan jeg vet hva papp smaker)..

Jeg vil ikke jobbe i barnehage for det er jeg ikke tålmodig nok til. Sannsynligvis ville jeg avslutte hver dag i ett mørkt rom med dundrende hodepine. Jeg vil ikke være lærer for jeg tror ikke jeg har autoritet til det..

Hva jeg trives med? Pusling og smådill i liten skala. Alle tester jeg noen sinne har tatt forteller da også at jeg burde bli forfatter eller kunstner.. Men det var denne Barnum da..

Kanskje det er ett indre, uutalt ønske. Eller er det en ambisjon ? Fordi det gir påfyll ? 

Jeg vet jeg liker bratte heng og høye topper. Er det visjonært nok? 

Jeg leker med bilder, tekst og ord. Ikke tall. De er det ikke lov å leke så mye med før det blir svindel.

Også leker jeg med maten. Det er en undervurdert egenskap i ett hvert hverdagskjøkken. 

Jeg kan litt om mangt. Kan ikke selge meg selv. Og er dessuten en tverr kunde når det føles påtrengt. Introvert og sikkert  

småegoistisk også. Som foretrekker observasjon og analyse fra sidelinja, framfor egen deltagelse. Ingen solist. Men medlem av koret. Litt gjemt inne i den anonyme altrekka..

Liker sosiale medier for underholdningen og kikkeren i meg. Men klarer aldri få hjelp gjennom egne sytestatus. Kanskje det bare ikke stemmer med min profil..

Jeg liker selskap i doser og noe egentid. En god bok og mye te. Jeg trives i selskap med de som skjønner det. Som deler en flaske vin og forteller at du kan. Og kjeder meg med de som skjenker litt mer i koppen og forteller om siste veskekjøp... 

Jeg vet så godt hva jeg ikke liker. Og sånn passe hva jeg liker. Sånn passe fordi det stadig kan utvikles. Fordi noe nytt kan være gøy. Spennende. Altoppslukende. 

Så hva blir jeg da som stor?