Tikk nei takk!

Så var nettene blitt lange. Og lyset kommet inn. eller hvordan det egentlig lød. Klokka skulle stilles. I min noe digitale hverdag kan du jo si at det er ikke noe problem. De fleste duppedingsene stiller seg selv i lett overenskomst og passiar med en satelitt jeg ikke kjenner navnet på. Burde vel egentlig følge litt bedre med på hvem mine hjemmeboende drev å hadde seg med. Men nok om det.

Komfyren min er ganske venneløs. Ikke rart sånn han driver å krangler til tider. Han har ett sånt fint touch panel der jeg kan stille inn koketid, steketemperatur og kjernetemperatur på steika og sånn. Det reagerer på fingertrykk. Og fingrene mine er til tider litt venneløse og usensitive de også. Og da vil han rett og slett ikke adlyde.. Bønn og trusler har heller ingen virkning. Tror i grunnen han er stokk døv også.

Klokka har han gjemt langt bak i noen menyvalg som krever ganske mange treff og trykk. Og dithen er aldri fingrene med meg. Jeg levde i gammel sommertid inntil strømmen gikk i hele fylket for ett par uker siden jeg. Vel vitende om at klokka var nøyaktig en time feil. Fullstendig ute av stand til å stille klokka feil etterpå også, i visshet om at den ville bli korrekt innen ett par uker. Ett ørlite friminutt fra enkel matematikk undervisning i hjemmet hver eneste dag over frokostbordet.

Og tross alt mer overkommelig og til å leve sammen med enn den feilen som lå i jordfeilbryteren er gang i tiden. Som medførte klokkesynkronisering opptil flere ganger daglig.. Det er altså heller ikke treningen det står på.

Nå har jeg fått leve i hele to uker i ny vintertid og vår temeperatur. Og så er det på tide å stille klokkene igjen. Det er kanskje litt mye forlangt at strømmen skal gå i hele fylket. Men ett lite lokalt ett? Sitter litt inne å skru av kretsen som også holder kjøleskapet i gang selv... Sånn for forsikringas del mener jeg. I mellomtiden skal vi øve litt på pluss til frokost. Og takke satelittene for at vi rekker skolen.