Pippi inntil det motsatte er bevist!

Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert! Eller så var det i alle fall veldig lenge siden. Og så bare glemte jeg det. Jeg som er så flink til å be om hjelp! Angret litt tårevått på den telefonen jeg ikke tok da jeg hinkende mot gate på Gardermoen nesten besvime og innså at køkulturen alltid innebærer å tviholde på plassen din selv om den bak deg ser ut til å omkomme hvert øyeblikk. 

Nå ja. Jeg klarer meg selv som ett alle barn i trassalderen. Ett brev godt gjemt i papirbruken om absolutt ro og prinsessa på erten fakter de første dagene fungerer fint som sånn ute av syne, ute av sinn. Annet enn når det gjør vondt. 

Så nesten ro da. Bare en tur på apoteket for  enda en ny pakke dop godt sponset av staten og med helsevesenets velsignelse. 

Noen turer fram og tilbake mellom kjøkken og sofa med mat eller drikke. Sove i seng framfor sofa. Holdt en dag. Tre med velvilje. To snakker vi ikke om.. 

Så klare seg selv. Går så fint så så lenge pillene virker med innlagte ufrivillige hyppige ikke planlagte pauser . Og sjeler som plutselig stiller med fire hjul i svingen og smil. 

Litt usikker på denne fot for hode greia. For midt mellom øya finnes ett punkt og solbrillene skygger sammen med skyer av makrelltype. Eller kan det være smerteterskelen som spiller noen puss for å gi en litt mer myk overgang? Fantomsmerte kanskje? Stemmer for å bruke Fantomet som offerlam! 

En god natts søvn og det er på an igjen . Litt i rykk og napp. Kjenner igjen følelsen av å kunne sovne med støvsugeren. 

Føles mest som jeg har hatt en smak av sommer før noen slo opp latterdøra og sendte vinteren tilbake i mai!! Fullt mulig. Det skjedde det også.. 

Gir Fantomet utfordringen, og lager en tekopp til Pippi. Nerven er tross alt klippet så Fantomet får lett match. Pippi  kan begynne med å legge ny bandasje da originalen datt av under avkledning. Det kan hun helt sikkert!