Fluenes herre

Jeg har nettopp sprayet så mye insektsmiddel rundt meg at jeg er sikker på at vi nedstammer fra fluene! 

En natt med store pusteproblemer senere, og de lå strødd utover gulvet klare til høsting..

Noen har søkt tilflukt på badet så vasken har fått fint nytt mønster hver morgen. Sololjen min ser de ut til å elske.. Der er vi litt ulike da.

Jeg foretrekker kremet variant. Men når alt går litt fort og en er mer opptatt av faktor enn kvalitet er det fort gjort. Nå er jeg lovet enn lett brunende foryngelsesprosess, uten rynker og svettelukt. Dikter opp ett aldersfilter siden dattera ikke ønsker å bli en dag yngre og nyter sola optimistisk. Håper bare den beskytter litt mot sola også. 

Litt feriespenning..

UHva er vel ferie uten at en må stille seg spørsmålet om en kommer avgårde? Kjenne litt på panikken liksom? Og da snakker vi ikke om vi husket solkremen!

I fjor på denne tida var det opplest og vedtatt at det ble flybuss. Mer penger til is! Og der sto vi.. Og ventet.. Og ventet.. En stor. To små. Og mye bagasje...Ingen buss. Og tiden gikk. Ikke en gang en skygge av fn buss...

Til slutt lot jeg unger være voksne og sprang etter bilen. Kjørte som en villmann ned til busslomma, og heiv inn unger og bagasje som den best trente taxisjåfør i manns minne, og raste avgårde til flyplassen mens resten av køa sende lange blikk etter den akk så lille bilen min..

Vi fikk sjekke inn på sjarmen og beklagende blikk.. Gjentar seg aldri! 

Og nå er bussrutene endret. Faste tider. Nytt forsøk. Og bussen kom! Jepp. Seilte  inn i rute og greier. Første tunnel mot flyplassen om bom stopp... Null bevegelse. Stengt.. Det er ikke mulig. Hodet jobber alternativ. Kjøre i natt?? Hvilken idiot har gått bensintom i dag? Er det mulig med en sånn sårbar flyplass. Hvor langt må jeg dra det i dag for å få være med flyet nedover. Videre i morgen..

Bergingsbil på vei. Vi øyner håp. Panikk blir spenning... Holder akkurat, eller? 

Heldigvis stille tid på flyplassen nå. Ordner seg med god margin. Rekker å gå på do og greier. Ingen feriestart uten spenningsmoment. Skjerper sansene det.. 

Ingen gjentagelse av fjordåtets 13 timers reise videre heller...

Som smurt til flyplassen dagen derpå. Så god tid at vi er nær å miste flyet. Fulle av optimisme ankommer vi varmen og møter årets sommerhjelp.. Var det noen som sa sa italiensk effektivitet? Er ikke sikker på om mannen har fått omvisningen selv før vi tar fatt.. Bort her og opp en heis. Ops! Feil etasje.. Mindre viktig. Han mener toget gikk herfra før. Skinnegang eller ikke. Feil tog fikk oss vel til å stusse litt. Lettelsens bredte seg da vi skjønte billettene var åpne. Klokkeslett spilte ingen rolle. Ikke hvor vi tok det fra heller.. Type tog derimot!! 

Regionaltog i Italia du! Stappfullt! Og ei bestemor med illebefinnende. Sinte tyskere. Svette nordmenn. Elegant.... Takk for tålmodige barn med høy smerteterskel! Fram skal vi! Og fram kom vi. Ett par liter svette lettere. 15 timer etter avgang.... 

Føler det er med litt overmot vi vender nesa hjem. Tog til Roma. Og fly via København til Oslo. Familien fra helvete på farten... 

Stappfullt IC tog, men vi er lykkelige i trappa. Mannen med tralla med drikke og kjeks plystrer og svinser overraskende lett forbi. Til vi skjønner vi har setereservasjonrr bare ett par vogner framme. 7 kolli. 4 barn og 4 voksne baner vei. Kaster en eldre dame på gangen og kjører tog slik tog skal være. 

Gate skifte ble tatt på strak arm. Bortsett fra en stressa mann med mye svette innabords. Så mye at hyppige toalettbesøk med ville Jeg Må Tisse Blikk førte til arrestasjon i København. og ett par-tre spekulasjoner fra min side. Med god tid i København kommer følelsen snikende om at dette går for glatt. Så var det også bråstopp. Nytt fly! Ny tid! 

Dreamlineren..,

Vi skal på prøvetur..  Vi kan bestille drikke på koreansk og filipinsk. Kanskje også norsk! Eller se film. Minstemann på 5 er satt nesten litt alene på 1 klasse i ett sete fire ganger kroppen. Men la gå. Dette er historisk! Halve bakkemannskapet fotograferer begivenheten. Politi og delegasjoner i gule vester virrer rundt med kamera og mobiler. Vi kjørte sakte ut på rullebanen.. Vinker til Kastrup og vestene. 

Og kommer til Oslo. Mer fotografering. Mye sommerkaos. Masse kofferter overalt! Men to kolli og mye venting senere er det i grunnen neste København fly vi venter på. Kan all ståheien ha gjort at bagasjen er glemt? 

En etterlysning senere er 5 kolli erstattet..

Bagasjen muligens lokalisert København. Ingen håp om levering i dag. Danskene gjør sånt litt etterhvert. Ingen hast der. Det er jo defor jeg liker Danmark!

Raskt bytte fra koffert tilværelse til plastposetilværelse. Med tannbørste og truseskift fra nærmeste Kiwi. 

Begynner å bli en vane å reise hjem med kvitteringer til reiseforsikringsoppgjør! 

Satser på den kommer med siste etappe. Hvis vi finner flyplassen da.. Fort gjort å kjøre feil når en ikke liker avskjeder og kjøre rett forbi! Ikke lett å snu på motorveien heller.. Men midt på dagen lørdag er vel Gardermoen rolig?

To kolli sendt avgårde på selvbetjening bånd. Så siste- og overvekt!! Selvsagt siste.... En bærepose med 2,5 kg bøker senere og med ett ekstra kolli med håndbagasje tar vi likevel sjansen på sikkerhetskontrollen. Litt lett beføling og ny melding om forsinket fly. Silkert Tommy Steine sin feil.. Han sitter i alle fall her og venter. Litt mindre fotografert enn dreamlineren så kanskje bagasjen kommer med denne gangen. Dette er sommeren for mye reiseopplevelser! 

Skikkelige dotter i ørene grunnet ekstrem gresspillenspredning som forsvinner med en kraftig promprlyd mens vi kikker etter bagasjen. Aldri hørt den lyden etter øredotter før. Damer promper som kjent ikke. Men så er jo ikke dette en vanlig sommer heller. 

Bagasjen er med. Lottoglede å spore. Rekker til og med bussen og slipper å vente en time på neste. Halleluja!! Skjønner ikke hva folk klager på ...,

Vivere la vita

Hvor lenge er lenge? Kommer vel an på. For nøyaktig to år siden sprang jeg ut av dørene på jobb. Klar for ferie. To barn som satt og venta.

Ei venninne skulle låne en ekstraseng med meg. Men isteden for å sende melding om at hun var underveis, kom en mer uforståelig en om en bombe i Oslo. Skru på nyhetene. Kunne jo ikke det med to lykkelig uvitende sjarmører langt inne i Disney verden. Så det ble mobilnett og ett par telefoner til slekt og venner i Oslo. Så kunne jeg puste ut i trygg forvissning om at jeg kunne være lykkelig uvitende en stund til jeg også.

Da neste melding om at damen ikke var vei tikket inn trodde jeg det var en spøk! Skyting? Utøya? Det var faktisk litt mer enn hva jeg skjønte. Her var det full begrepsforvirring. Ord som ikke passet sammen. De gav ingen mening. I det de gikk inn kjente jeg det langt ned i magen. En avgjørelse kom kjapt. Ingen nyhetssending før ungene sover. Det ble noen lange netter.. 

2 år er ikke lenge. Det er ikke glemt. Det er med oss i minne. Og lærdom. Erfaring.

Og livet gikk videre for oss heldige. Ikke alle. For alt for mange stoppet det den dagen. Andre fikk livet snudd på hodet. 

Ferien starter på samme dag. Tilfeldig. Litt rart. En statistisk umulighet inntreffer ikke to ganger.. Den gangen dro vi også etterhvert avgårde. Bort fra alt her hjemme til en liten by i sør Frankrike. Levde livet i nuet. For det må man gjøre. Satte tankene litt på vent. Men ikke helt til glemt.

Med kofferten full av optimisme.

Med skyhøye forventninger til italiensk ineffektivitet. Kolesterolfremmende mat som vil frambringe mine ypperste former. Italienske vinbønder som vil bønnfalle meg om å bli. Helsebringende dager. Vin. Ost. Og enda litt mer vin og ost. Fulgt av ett ønske om ett par uker ekstra i det jeg står gjennomvåt av svette med en haug illeluktende klær og prøver å lukke kofferten forsøker jeg det igjen. 

Egg, rundstykker og annet rot..

Det surrer og går. Ett steg fram og tre tilbake. Oppegående betyr å gå på to bein. Gå tilbake til start. Jeg skulle bare ha frokost. Skikkelig frokost. Lørdagsfrokost. Egg og rundstykker. Kaffe selvsagt. På med ovnen og fram med kjelen. Så langt alt bra.  En tanke fram. Og der forsvant den sannelig rundt hjørnet. Ekstrakast og suveren ledelse.

Det surrer litt tregt detta hodet på toppen. Konstant snooze stille. Fant ikke av knappen. Sett på eggklokka! Vannkokeren roper når den er klar. Koblingen fungerer. Det lukter kaffe. Ost fant jeg. Panna er på vei ned i neserota for her var det mange ting å sette sammen. Styrefrokost i ordets rette forstand. Stå over en runde og be om bot og bedring fra sidemann til venstre før hodet treffer magen. 

To pip senere og jeg er ikke sikker på hva  

som skjer. Jeg har kaffe. Jeg har egg. 

Får øye på runddtykket. Det hadde jeg glemt ja. Stol aldri på ett surrehue! Særlig ikke ei som bare må prøve. Gå rett i fengsel. Hjelper ikke med lister her når jeg glemmer å notere. Frokost nå. Litt mat hjelper nok.  Lar bilen stå i dag tror jeg. Her er det nok med ensidig fokus inntil hodet lander litt. Sett en fot foran den andre og beveg dem sakte mot mål. Små støtteskritt anbefales. 

Vet det er en grunn til at jeg åpnet kjøleskapet. Er bare ikke sikker på hva det var. Best å lukke da. Så slipper jeg ikke ut all kjøleluften. 

At det kan bli så mye rot av orden! En enkel frokost og jeg vet knapt om jeg husket å spise. Sitter igjen med noe oppvask her da så noe skjedde i alle fall. Mulig å fikse den autopiloten eller? 

Å bade, eller ikke bade...

Få ting sier sommer som reiseradioen. Og jordbær da.. Men altså frokost i sola og reiseradioen er liksom klisje eksemplet som brått hensetter en til barndommens sommer. Jeg formelig kjenner stråene som sitter fast mellom tærene. 

Så kommer da badetemperaturene. Som en lang bucket list. 20 grader på Katten. Ingierstrand 21. Gjøvik 18. Bra stillarakter!

Jeg høyner med 13 grader i lufta. Og hører programlederen nesten grøsser når hun leser Molde 10. Er det mulig liksom? Ja jøss. Nesten samme temperatur til lands og vanns det. Så slipper vi i alle fall tåka. Skal ikke klage jeg. For lufttemperaturen gjør ikke badet spesielt fristende likevel. 

Men får jeg lufta opp i badetempen på Gjøvik så hopper jeg til sjøs selv om jeg blir møtt av 4 grader badetemperatur og nok spretter opp igjen! 

Med blå lepper og kjapt inn i håndkle akkurat som sommeren da jeg var 8. For det er vel egentlig det å få i seg varmen igjen og kjenne sola som gir badetemperatur. Er det ikke det da? Tror til og med jeg skal mase meg til en is i kiosken. 

God sommer! 

Du ville vimsete himmel og hav!

Omsider etter en uendelig uke i regnbyger letter det! For godt til å være sant? Selvsagt er det det. På vei hjem fra jobb kræsjer jeg med en diger regnsnegle. En sånn ekkel en som ungene i barnehagen mener må få være i fred. Ellers blir det regn. Sannsynligvis stammer forklaringen fra en livredd barnehagetante som ikke likte snegler.

Nok om det. Kollisjonen hadde dødelig utfall, og jeg stakk av fra åstedet uten å varsle viltnemda eller politi..

Full av optimisme tenkte jeg en tur på skogssti for å lette hodet var tingen. Helst før sneglenes forbannelse ville sette inn. Sykkel ble erstattet av bil. Nydelig hjemkommet fra lang bilferie på verksted.

Nye stier og nytt vær. Kjempeoptimist. Men jeg har da i alle fall regnjakke sånn i tilfelle villfelle.. Ellers bæres kun min kropp og ett par nødvendigheter.

Litt grått, men deilig. Det er noe med det å rusle litt sånn rundt og kikke litt. Snart er snegledrap og monsterregnvarsler glemt. Her skal det nytes!

Jeg mangler noe indianerblod. Noen stifinner er jeg ikke. Eller kanskje er problemet heller at jeg finner litt mange... Jeg kan vase meg bort på Rema jeg om tankene flyr og vaser rundt. Detter bort i en egen liten verden og skjener rett ut til venstre der det var en sti. Eller ikke.

Men i dag fant jeg sti. T-merket og greier! Til ett sted jeg har hørt omtalt. Men aldri vært. Nysgjerrig er jeg også, så jeg skjener ut etter merkinga... Vimste og nysgjerrig. Dårlig kombo.. 

Eller... Plutselig er det blåbærlyng. Og blåbær. Mange bør. O'salige lykke. Endelig! De smaker litt vassent, men det er blåbær. Rett fra busk til munn. Kjempelykkelig plukkes og meldes det fra. Jeg hadde jo glemt både mat og drikke. Dagen var redda. Sommerminner fra blåbærlyng og hytte, sol og sjø bare strømmet inn som en elv i fritt fall. Foss kaller vel noen det.

Men der beveget noe seg. Og noe hadde øyne! Herrejemeni, jeg tror hjertet sto over ett slag eller to...

Bråstans og to par øyne som forsøkte å plassere hverandre i dyreriket..

En padde :-) Ikke en slange i paradis. En prins i forkledning. Det var bare å puste lettet ut. Prinsen vendte ryggen til og forsøkte å gå i ett med treet. Gjorde seg kostbar liksom. Ja ja.. Jeg skal nå ikke tvinge meg på jeg..

Så jeg går videre. Så likegyldig en bare kan være når en går fra eventyrprinsen. Regner med han kommer hoppende etter snart.

Ingen kommer. Men jeg har blåbær. Men brått føler jeg likevel noe mangler. Prinsen? Kan det ha vært en forkledd slange likevel? Nei det er noe annet. Og der går det inn. Koblinga treffer. Brukeren blir skrudd på. Panikken tar over.. Bilnøkkelen!! Det eneste som har fått være med på tur i dag i tillegg til en snart batteritom mobil. Bilnøkkelen er borte vekk. Turen er brått slutt. Her snus det på hælen. Bokstavlig talt! 

Og jeg skal love tankene vimser! Hva nå? Sakte tempo ned. Fast blikk på stien. Sparking i lyng. Er du klar over hvor lik blåbærlyng og bilnøkler er? Det er jeg. Nå. 

Får komme meg hjem å hente reservenøkkel.. Forresten.. Lommeboka er i bilen. Bilen er låst. Ingen buss..

Ring en venn! En som kan kjøre meg hjem, så er det bare å hente reservenøkkel. Pokker. Husnøkkelen er i bilen. Bilen er låst.

Barna har nøkkel! Eller nei.. De nøklene er like innelåst som reservenøkkelen hjemme mens de er på tur..

Ring en venn og få han med på roadtrip og innbrudd i Eggen leilighet. Genialt! En nøkkel er bare en dings. Ikke verste jeg har mista dette. Saken er løst!

Takk og pris de ekstra par gradene. Ett vindu på gløtt. En venn med bil og en kosteskaft. Rene heksekunsten!  En halvsløv nabo som ikke lar seg merke av ei rødkledd dame som får hjelp til å lirke opp vinduet. Flytte litt på vasene. Og krabbe inn gjennom vindu i sokkelesten.. Innbrudd falt seg skummelt naturlig og enkelt. Ett pluss på CVen der.

Vimste jeg? Litt mer enn til vanlig.. Surrehue med ett smil. Jeg vet hvor turen går når hodet skal luftes igjen. Kledd med flere lommer med glidlås.. Eller en sånn detter-jeg-og-henger-fast-dør-jeg-lenke rundt halsen. Eller jeg tar med sjåfør 😊

Og øyene utafor

Cruiseturister. De synes godt i bybildet nå på sommeren. Jeg trodde jeg drev å vaset jeg. Med de vaser mer! Virrer rundt i tusenvis i gatene, og lager kork på Hellebroa. 

Gjerne kledd i fjellsko, shorts og dun studeres Art Nouveau og Jugendstil. Fjellskoene antar jeg skyldes forstudier om Sunnmørsalpene. Og noen tar da også bena fatt de 418 trappetrinna opp til fjellstua for å ta det obligatoriske bildet av øya vår. De fleste tar buss.

Noen drar innover i fjordene på lynvisitt til Geiranger for å se "the fjords". Men få drar på øyhopping mellom tunnellene utafor Ålesund. Små pannekakeøyer smekkfulle av historie tilbake til istiden. Mye jernalder. Og plenty av krigshistorie.

Hvis jeg passerer flyplassen på Vigra. Lukker øynene for reisefeber og fly i lav høyde. For deretter svinge til høyre kommer jeg til Molnes. Fine Molnes lengst ute i havgapet. Med sine rullesteiner og stiv kuling. 

Jettegryta som gir le og innbyr til historiediktning. Ligner litt på E.T. 

Her ute kan jeg luske rundt i tyske anlegg fra krigen midt i naturreservatet og lufte hodet mens fiskelukta sniker seg inn uten at jeg ser stort mer en masete måker.

Tyskerne hadde en radar i anleggene sine her ute. Ett av de mest hemmelige og teknisk mest avanserte anleggene de hadde. Egen transformatorstasjon og en "narre" stasjon for å villede de allierte. Sistnevnte virket ikke.

Så og si alle husa på Molnes var overtatt av soldater. Og her, selv i lav høyde, hadde en oversikt. Mot havet da selvsagt. Og skipstrafikken.

Jeg digger historie. Og øyene. En avstikker på Valderøya på vei hjem og vips der ligger buldrevegger. Og litt mer tilgjengelig Skjonghellaren. 

En av de største på denne kanten av landet. Her er spor av 30 000 år gamle knokler og bosettinger fra steinalderen. Giske hadde nå knapt sprunget opp av havet på den tida. Men her bodde det folk ja. Inngangen er nærmere 38 meter høy og 70 meter dyp. Ta med ei lykt og god rygg så kan en jakte innover i fjellet mens en pønsker ut den neste Indiana Jones filmen.

Litt småskitten blir en. Men rett over broa på Giske ligger fantastiske strender om en vil ha en real oppfriskning.

Syden strender med isvann og verdens beste festival!

Litt flere tunneller og vips en av mine yndlings- og hatplasser. Godt besøkte Alnes. Ett sted jeg alltid kommer tilbake til med sin vakre natur. Mulighet for sjø eller fjell. Sand, skjell, stein og ro. Og mye vær. Vær som kommer raskt og plutselig.

Med fyret som som i dag selger kaker og billett til topputsikten sammen med kunstinntrykk fra sommerens utstilling.

Du kan gå langs fjæra hele veien til Djuv og balansere på stein. Sjekke ut ei grotte. Se på havet. 

Eller stikke til fjells og hils på Johan Skytt! Han står til steinen raser. En vakker dag. Sannsynligvis mens noen står utpå og undres hvor lenge den står.. 

Bananer i lange baner..!

Jeg har liksom likt å tro jeg lever sånn rimelig sunt. Jeg spiser for eksempel bananer.

For ei som stammer fra apene må vel det være bra? 

For en stund siden ble jeg satt på diett. En sånn diett som skulle avsløre matintoleranse kanskje. Da var plutselig banan skikkelig fy mat! Verre en det meste.

Jeg fikk jo sjokk selvsagt. Jeg spiste jo en om dagen og plutselig var det helt ulovlig. Så forholdet mellom meg og banan ble litt anstrengt kan du si. Sånne sterke saker har jeg ikke godt av tenkte jeg.

Vi har brukt litt tid på å rydde opp oss i mellom. Og nå følte jeg liksom at vi hadde noe på gang igjen her. En banan for å vektbalanse, hjerneføde og kvalmedemping så ut til å fungere sånn nogenlunde. Enkelte dager. 

Så dukker sjokknyheten opp slik bare agurknytt kan i ferietiden.. Bananene er sprøytet fulle av gift! Gift ja! Ti ganger mer enn det som brukes på de livsfarlige potetene.

Klart jeg blir bekymret. Og urolig i magen. Ikke akkurat det jeg trengte nei.. Skadeomfang ukjent. 

Noen har skrevet brev så det ordner seg vel. I mellomtiden skal jeg vurdere å skrelle før inntak. 

Frihet på fire hjul i svingen

Akkurat i det jeg tror jeg må etterlyse bilen som har tatt seg en ufortjent ferie, tikker meldingen inn om at den vil hentes.  4,5 uke verkstedsferie og nå var det nok!

Klart matmor er glad! En mulighet til å komme seg litt mer rundt.

Og jeg hadde lovet en aldri så liten tur til Godøya på gjenforeningsdagen. Nå lå skodda langt ned i havflaten. Og regnet var så vått som bare regn kan bli. Men hva gjør en ikke for sine kjære og litt øvelseskjøring.  

I god tro finner vi en passe parkering etter litt mye tunnelkjøring og kan nyte utsikten gjennom hekken.

Utafor tunet er det enn sånn kringle som forteller at stedet er verdt ett besøk. Så utrustet med dagens andre sett med regntøy tar jeg fatt ned Eilifsrøysa. En gjørmevei, i anledning været, mot en liten haug. 

Som altså viser seg å være en gravplass! Sett sånt? Her, midt i åkeren ligger han Eilif Jarl! Død og begravet sånn rundt 375-400 e.kr (yngre romertid). Skatter hadde han vist også. Gullsmykker og mynter. Samt den største bevarte gravhaugen i Møre og Romsdal.

Merkelig nok finner jeg ikke stort om han Eilif Jarl på nettet. Han dukker opp i noen skattelister og på facebook. Men ellers er det lite fra hans virke i romertiden. 

Noen har desverre funnet skattene hans før meg også og puttet i montre. Så bilreparasjonen spiser fortsatt av feriebudsjettet og høstkolleksjonen. 

To bautaer står her og skuer. Den ene ble lenge brukt som benk. Fine sånn disse flate, store steinene på solskinnsdager. Men så kom noen på å sette opp veikringle og Fortidsminneforeningen hadde vel ett og annet å si også tenker jeg. 

Fyrmesterboligen på Hogstein har blitt privathus. Og jeg blir skilta rundt tunet mellom faktaskilt og holddegunna skilt ut mot havet.

Ett påkledd bad ut her. Og det er på tide å øvelseskjøre hjem. Uten gull. Litt mer trent. Og med litt mer historie innabords.

Trass, tross og en god porsjon selvmedlidenhet

I dag har jeg vaska og lufta. Bare på trass! Og så har jeg bestilt ei bok. Men først og fremst var det denne vaskinga. Orket jo egentlig ikke en gang. Ikke i dag. Mulig i overimorgen..Helgevask på en tirsdag. Fordi tørkestativet var tomt. Og da var det på en måte så praktisk. Og tomatene hadde spredd seg litt i ovnen under bakst, så jeg måtte uansett i gang med en seriøs ovnsrens.. Hvorfor bare gjøre en ting når du kan gjøre alt liksom? 

Nå er det bare meg hjemme. Så klesvasken begrenser seg jo noe. I alle fall litt. Så det er noe begrenset hvor mye rot det er. Støv dukker vist opp uansett da. selv om jeg ikke har invitert det. smulene på kjøkkengulvetvderimot får jeg ta ett medansvar for. Men området er ii alle fall litt mindre. En sånn sti mellom kjøkken, sofa og bad. 

Men luftinga det tok liksom kaka! 12 grader innbyr mer til vedfyring enn gjennomlufting. Men jeg er tom for ved. Og hagesentrene har byttet ut ved med hagemøbler og griller. Tabbe! 

Likevel åpnet jeg alle vinduene i håp om lettere luft og litt varme i kastene . Og så fant jeg ei bok til til ferien. For når alle kommer hjem nå så pakker jeg og drar. Deilig og skikkelig selvhoven følelse det der..

Enn så lenge har jeg pledd inne og varme fra sterainlys. Ikke pokker om jeg setter på varmeovnen i juli! Funker det med gass og pledd ute, funker det inne også. 

Det hjelper ikke å kalle meg "young lady" om du skal prakke på meg gudstro!

Av og til banker noen på døra, eller forsøker å stoppe meg på gata for å spørre om jeg har møtt Jesus eller en annen overnaturlig kraft. Jeg har møtt litt av hvert jeg. Og det er ikke alt jeg skjønner eller kan forklare heller. Men at en som kaller meg unge dame liksom skal ha mer peil enn meg- det skjønner jeg ikke! 

Det er liksom en masse ritualer og tankemønstre som detter litt sammen der. Som dåp. katekisme. Tro er ofte en ganske personlig ting i tillegg til at det er kulturelt betinget. Om du er kristen, muslim eller buddhist forteller litt om hvor du kommer fra. Eller hvem du vil være..

Så hvorfor dette gatesalget av tro? En kort oppsummering i regnværet på vei hjem fra Rema? Blir det litt som ukebladene eller (og hjelpes så lei vi alle er av dem!) Facebook annonsene som 7 kg mindre før sommeren og en veltrent mage uten trening om du bare klikker deg inn og tror litt her..

Hadde selvsagt vært fint bortsett fra at jeg da ville bli radmager. Men selv jeg skjønner jo det at hvis du står på hodet i fjorten dager er det litt vanskelig å få i seg mat. Og vekta vil rase..

Jeg er ikke ei ku. Så jeg vil helst ikke settes i bås. Ikke av en overivrig gudsselger. Og ikke av diettivrige annonsører uten nyansering.

Så jeg får vel finne det som funker best for meg da. Shoppe litt rundt. Om det er tro eller diett. Til det har jeg google..Og et av og til nogenlunde fungerende hode med noe bakenforliggende erfaring. 

Yngre blir jeg vel ikke. Men sånn i tilfelle har jeg en svært foryngende ansiktskrem med solfaktor og filter. Bare sånn i bakhånd. 

Vrimmel og vas i lett yr

Det er få ting som opptar sunnmøringen like mye som fotball og været! Kanskje fordi vi har så mye av det. Særlig vær. Eller fordi det er så omskiftelig. Mer enn fjella.

Det er noe med det vi kan elske og hare som hate  tiltrekker oss. Ikke at vi får gjort noe med det. Men følelsene til om det er sol eller stiv kuling og regn er minst like sterke. 

Vi kan lage store overskrifter om at "Nå kommer sommeren", eller helst "Nå orker vi snart ikke mer".

Dessuten er det relativt enkelt å mene noe om der uten å skape skandale eller være uenig med andre. Ikke fotballen da. Der klarer vi oss med å være enige om hvilket lag som er best og at alle er idioter. Så kan vi ha en liten disputs rundt hvem som var dårligst. Hadde vi alle fått være trenere hadde det blitt fullstendig kaos! 

Kanskje det er det som har skjedd blandt de som lager været forresten. For makan til omskiftelig kaos skal du lete lenge etter. Best å gi dem sparken! 

Aksjon kjøleskap!

Så var det en av de tidene på året der spørsmålet ikke lenger bare var, "hva skal vi ha til middag", men heller "hva kan jeg lage til middag av det jeg har slik at jeg får brukt opp flest mulig rester før jeg reiser?"

Heldigvis lærte faren min meg en gang at en oppskrift bare er en ide. Og da er vi i grunnen i gang. 

Kjøleskapet mitt er fylt av diverse ost og grønnsaker som ikke trives særlig noen uker i urørt tilstand, så med det utgangspunktet tenkte jeg å gi fra meg ett par småtips... 😉

Grilla grønnsaker for eksempel er utrolig godt. Den squashen som hadde trillet bakerst i grønnsaksskuffa får nytt liv om du bruker ostehøvelen, har over noe god olivenolje og osterester (jeg har brukt både feta og chevre) og steker det hele gyllent under grillen i ovnen.

Altså her lar sommeren vente på seg så jeg gjør i stand inne.. 

Andre grønnsaker som gulrot, tomater, reddik, neper og aubergine har fått samme behandling. 

Som en salat med enda mer olje og balsamico eller tilbehør.

Her i dag oppdaget jeg en cantaloupemelon som hadde gått litt i glemmeboka. Tidligere har jeg også brukt  mango. Det blir så mye eller lite klissete som du giddder. Mos frukten og bruk det som væske i en risotto. Sammen med ost! Mascarpone lå her og lurte. Eller litt mer tradisjonell parmesan. Husk chili for å dempe sødme litt 😳. Jeg har brukt noen reker og mandelflak for det hadde jeg for hånden.

Så er det gjerne en fløteskvett og noe pølser som lurer. Pasta med en tomatsaus iblandet fløte (og litt sukker) med stekt mør, chorizo, salami eller hva det måtte være blir så bra så. Med nok revet parmesan i alle fall . 

Eller om du har fryseren full av fisk. Kok opp noen grønnsaker. Kok ris eller quinoa og lag fn saus med litt hvitvin, eplejuice eller etter smak. Sitron og da litt fløte. 

Alt for mange tomater blir nydelig til fisk om du pakker i aluminiumsfolie. Har over olje, balsamico, hvitløk og gjerne sitron. Ha i ovnen lenge og la det bake. 

En litt enkel kald saus eller dressing over fisken kan ellers være en god olje rørt godt sammen med sennep, kapers og hvitløk til den får nesten en majonesaktig konsistens..

Når det så går på stumpene løs og ønske om litt mer eksotisk smak tar overhånd er reker i kokossaus greit. Litt karri og lime og gjerne enda litt kokosmasse før jeg har over koriander . Og spiser..

Eller lag pizza etter fantasien! 

Og pasta etter samme mal.. Vi tar det vi har og godt blir det. 

Lykke til! 

Alle oppskrifter er inspirert fram gjennom der jeg måtte ha tilgjengelig. Hva jeg føler for å spise for tiden. Takk til Jamie Oliver, Sophie Dahl, Tina Nordstrøm, Andreas Viestad, Christoffer Sjuve og Lars spiser for mye matinspirasjon.

Randi på Olivers i Ålesund med alle deres fantastiske oljer, eddiker, tapenader og annet godt også, for smaker av lykke når medbrakt fra ferie er tomt, oppskrifter og ren inspirasjon og matglede. Kjøkkenet blir ikke det samme uten!