Cruiseturister. De synes godt i bybildet nå på sommeren. Jeg trodde jeg drev å vaset jeg. Med de vaser mer! Virrer rundt i tusenvis i gatene, og lager kork på Hellebroa.
Gjerne kledd i fjellsko, shorts og dun studeres Art Nouveau og Jugendstil. Fjellskoene antar jeg skyldes forstudier om Sunnmørsalpene. Og noen tar da også bena fatt de 418 trappetrinna opp til fjellstua for å ta det obligatoriske bildet av øya vår. De fleste tar buss.
Noen drar innover i fjordene på lynvisitt til Geiranger for å se "the fjords". Men få drar på øyhopping mellom tunnellene utafor Ålesund. Små pannekakeøyer smekkfulle av historie tilbake til istiden. Mye jernalder. Og plenty av krigshistorie.
Hvis jeg passerer flyplassen på Vigra. Lukker øynene for reisefeber og fly i lav høyde. For deretter svinge til høyre kommer jeg til Molnes. Fine Molnes lengst ute i havgapet. Med sine rullesteiner og stiv kuling.
Her ute kan jeg luske rundt i tyske anlegg fra krigen midt i naturreservatet og lufte hodet mens fiskelukta sniker seg inn uten at jeg ser stort mer en masete måker.
Tyskerne hadde en radar i anleggene sine her ute. Ett av de mest hemmelige og teknisk mest avanserte anleggene de hadde. Egen transformatorstasjon og en "narre" stasjon for å villede de allierte. Sistnevnte virket ikke.
Så og si alle husa på Molnes var overtatt av soldater. Og her, selv i lav høyde, hadde en oversikt. Mot havet da selvsagt. Og skipstrafikken.
Jeg digger historie. Og øyene. En avstikker på Valderøya på vei hjem og vips der ligger buldrevegger. Og litt mer tilgjengelig Skjonghellaren.
En av de største på denne kanten av landet. Her er spor av 30 000 år gamle knokler og bosettinger fra steinalderen. Giske hadde nå knapt sprunget opp av havet på den tida. Men her bodde det folk ja. Inngangen er nærmere 38 meter høy og 70 meter dyp. Ta med ei lykt og god rygg så kan en jakte innover i fjellet mens en pønsker ut den neste Indiana Jones filmen.
Litt småskitten blir en. Men rett over broa på Giske ligger fantastiske strender om en vil ha en real oppfriskning.
Litt flere tunneller og vips en av mine yndlings- og hatplasser. Godt besøkte Alnes. Ett sted jeg alltid kommer tilbake til med sin vakre natur. Mulighet for sjø eller fjell. Sand, skjell, stein og ro. Og mye vær. Vær som kommer raskt og plutselig.
Med fyret som som i dag selger kaker og billett til topputsikten sammen med kunstinntrykk fra sommerens utstilling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar