Det surrer og går. Ett steg fram og tre tilbake. Oppegående betyr å gå på to bein. Gå tilbake til start. Jeg skulle bare ha frokost. Skikkelig frokost. Lørdagsfrokost. Egg og rundstykker. Kaffe selvsagt. På med ovnen og fram med kjelen. Så langt alt bra. En tanke fram. Og der forsvant den sannelig rundt hjørnet. Ekstrakast og suveren ledelse.
Det surrer litt tregt detta hodet på toppen. Konstant snooze stille. Fant ikke av knappen. Sett på eggklokka! Vannkokeren roper når den er klar. Koblingen fungerer. Det lukter kaffe. Ost fant jeg. Panna er på vei ned i neserota for her var det mange ting å sette sammen. Styrefrokost i ordets rette forstand. Stå over en runde og be om bot og bedring fra sidemann til venstre før hodet treffer magen.
To pip senere og jeg er ikke sikker på hva
som skjer. Jeg har kaffe. Jeg har egg.
Får øye på runddtykket. Det hadde jeg glemt ja. Stol aldri på ett surrehue! Særlig ikke ei som bare må prøve. Gå rett i fengsel. Hjelper ikke med lister her når jeg glemmer å notere. Frokost nå. Litt mat hjelper nok. Lar bilen stå i dag tror jeg. Her er det nok med ensidig fokus inntil hodet lander litt. Sett en fot foran den andre og beveg dem sakte mot mål. Små støtteskritt anbefales.
Vet det er en grunn til at jeg åpnet kjøleskapet. Er bare ikke sikker på hva det var. Best å lukke da. Så slipper jeg ikke ut all kjøleluften.
At det kan bli så mye rot av orden! En enkel frokost og jeg vet knapt om jeg husket å spise. Sitter igjen med noe oppvask her da så noe skjedde i alle fall. Mulig å fikse den autopiloten eller?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar