Frihet på fire hjul i svingen

Akkurat i det jeg tror jeg må etterlyse bilen som har tatt seg en ufortjent ferie, tikker meldingen inn om at den vil hentes.  4,5 uke verkstedsferie og nå var det nok!

Klart matmor er glad! En mulighet til å komme seg litt mer rundt.

Og jeg hadde lovet en aldri så liten tur til Godøya på gjenforeningsdagen. Nå lå skodda langt ned i havflaten. Og regnet var så vått som bare regn kan bli. Men hva gjør en ikke for sine kjære og litt øvelseskjøring.  

I god tro finner vi en passe parkering etter litt mye tunnelkjøring og kan nyte utsikten gjennom hekken.

Utafor tunet er det enn sånn kringle som forteller at stedet er verdt ett besøk. Så utrustet med dagens andre sett med regntøy tar jeg fatt ned Eilifsrøysa. En gjørmevei, i anledning været, mot en liten haug. 

Som altså viser seg å være en gravplass! Sett sånt? Her, midt i åkeren ligger han Eilif Jarl! Død og begravet sånn rundt 375-400 e.kr (yngre romertid). Skatter hadde han vist også. Gullsmykker og mynter. Samt den største bevarte gravhaugen i Møre og Romsdal.

Merkelig nok finner jeg ikke stort om han Eilif Jarl på nettet. Han dukker opp i noen skattelister og på facebook. Men ellers er det lite fra hans virke i romertiden. 

Noen har desverre funnet skattene hans før meg også og puttet i montre. Så bilreparasjonen spiser fortsatt av feriebudsjettet og høstkolleksjonen. 

To bautaer står her og skuer. Den ene ble lenge brukt som benk. Fine sånn disse flate, store steinene på solskinnsdager. Men så kom noen på å sette opp veikringle og Fortidsminneforeningen hadde vel ett og annet å si også tenker jeg. 

Fyrmesterboligen på Hogstein har blitt privathus. Og jeg blir skilta rundt tunet mellom faktaskilt og holddegunna skilt ut mot havet.

Ett påkledd bad ut her. Og det er på tide å øvelseskjøre hjem. Uten gull. Litt mer trent. Og med litt mer historie innabords.