Omsider etter en uendelig uke i regnbyger letter det! For godt til å være sant? Selvsagt er det det. På vei hjem fra jobb kræsjer jeg med en diger regnsnegle. En sånn ekkel en som ungene i barnehagen mener må få være i fred. Ellers blir det regn. Sannsynligvis stammer forklaringen fra en livredd barnehagetante som ikke likte snegler.
Nok om det. Kollisjonen hadde dødelig utfall, og jeg stakk av fra åstedet uten å varsle viltnemda eller politi..
Full av optimisme tenkte jeg en tur på skogssti for å lette hodet var tingen. Helst før sneglenes forbannelse ville sette inn. Sykkel ble erstattet av bil. Nydelig hjemkommet fra lang bilferie på verksted.
Nye stier og nytt vær. Kjempeoptimist. Men jeg har da i alle fall regnjakke sånn i tilfelle villfelle.. Ellers bæres kun min kropp og ett par nødvendigheter.
Litt grått, men deilig. Det er noe med det å rusle litt sånn rundt og kikke litt. Snart er snegledrap og monsterregnvarsler glemt. Her skal det nytes!
Jeg mangler noe indianerblod. Noen stifinner er jeg ikke. Eller kanskje er problemet heller at jeg finner litt mange... Jeg kan vase meg bort på Rema jeg om tankene flyr og vaser rundt. Detter bort i en egen liten verden og skjener rett ut til venstre der det var en sti. Eller ikke.
Men i dag fant jeg sti. T-merket og greier! Til ett sted jeg har hørt omtalt. Men aldri vært. Nysgjerrig er jeg også, så jeg skjener ut etter merkinga... Vimste og nysgjerrig. Dårlig kombo..
Eller... Plutselig er det blåbærlyng. Og blåbær. Mange bør. O'salige lykke. Endelig! De smaker litt vassent, men det er blåbær. Rett fra busk til munn. Kjempelykkelig plukkes og meldes det fra. Jeg hadde jo glemt både mat og drikke. Dagen var redda. Sommerminner fra blåbærlyng og hytte, sol og sjø bare strømmet inn som en elv i fritt fall. Foss kaller vel noen det.
Men der beveget noe seg. Og noe hadde øyne! Herrejemeni, jeg tror hjertet sto over ett slag eller to...
Bråstans og to par øyne som forsøkte å plassere hverandre i dyreriket..
En padde :-) Ikke en slange i paradis. En prins i forkledning. Det var bare å puste lettet ut. Prinsen vendte ryggen til og forsøkte å gå i ett med treet. Gjorde seg kostbar liksom. Ja ja.. Jeg skal nå ikke tvinge meg på jeg..
Så jeg går videre. Så likegyldig en bare kan være når en går fra eventyrprinsen. Regner med han kommer hoppende etter snart.
Ingen kommer. Men jeg har blåbær. Men brått føler jeg likevel noe mangler. Prinsen? Kan det ha vært en forkledd slange likevel? Nei det er noe annet. Og der går det inn. Koblinga treffer. Brukeren blir skrudd på. Panikken tar over.. Bilnøkkelen!! Det eneste som har fått være med på tur i dag i tillegg til en snart batteritom mobil. Bilnøkkelen er borte vekk. Turen er brått slutt. Her snus det på hælen. Bokstavlig talt!
Og jeg skal love tankene vimser! Hva nå? Sakte tempo ned. Fast blikk på stien. Sparking i lyng. Er du klar over hvor lik blåbærlyng og bilnøkler er? Det er jeg. Nå.
Får komme meg hjem å hente reservenøkkel.. Forresten.. Lommeboka er i bilen. Bilen er låst. Ingen buss..
Ring en venn! En som kan kjøre meg hjem, så er det bare å hente reservenøkkel. Pokker. Husnøkkelen er i bilen. Bilen er låst.
Barna har nøkkel! Eller nei.. De nøklene er like innelåst som reservenøkkelen hjemme mens de er på tur..
Ring en venn og få han med på roadtrip og innbrudd i Eggen leilighet. Genialt! En nøkkel er bare en dings. Ikke verste jeg har mista dette. Saken er løst!
Takk og pris de ekstra par gradene. Ett vindu på gløtt. En venn med bil og en kosteskaft. Rene heksekunsten! En halvsløv nabo som ikke lar seg merke av ei rødkledd dame som får hjelp til å lirke opp vinduet. Flytte litt på vasene. Og krabbe inn gjennom vindu i sokkelesten.. Innbrudd falt seg skummelt naturlig og enkelt. Ett pluss på CVen der.
Vimste jeg? Litt mer enn til vanlig.. Surrehue med ett smil. Jeg vet hvor turen går når hodet skal luftes igjen. Kledd med flere lommer med glidlås.. Eller en sånn detter-jeg-og-henger-fast-dør-jeg-lenke rundt halsen. Eller jeg tar med sjåfør 😊
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar