tirsdag 16. juli 2013

Det hjelper ikke å kalle meg "young lady" om du skal prakke på meg gudstro!

Av og til banker noen på døra, eller forsøker å stoppe meg på gata for å spørre om jeg har møtt Jesus eller en annen overnaturlig kraft. Jeg har møtt litt av hvert jeg. Og det er ikke alt jeg skjønner eller kan forklare heller. Men at en som kaller meg unge dame liksom skal ha mer peil enn meg- det skjønner jeg ikke! 
Det er liksom en masse ritualer og tankemønstre som detter litt sammen der. Som dåp. katekisme. Tro er ofte en ganske personlig ting i tillegg til at det er kulturelt betinget. Om du er kristen, muslim eller buddhist forteller litt om hvor du kommer fra. Eller hvem du vil være..

Så hvorfor dette gatesalget av tro? En kort oppsummering i regnværet på vei hjem fra Rema? Blir det litt som ukebladene eller (og hjelpes så lei vi alle er av dem!) Facebook annonsene som 7 kg mindre før sommeren og en veltrent mage uten trening om du bare klikker deg inn og tror litt her..

Hadde selvsagt vært fint bortsett fra at jeg da ville bli radmager. Men selv jeg skjønner jo det at hvis du står på hodet i fjorten dager er det litt vanskelig å få i seg mat. Og vekta vil rase..

Jeg er ikke ei ku. Så jeg vil helst ikke settes i bås. Ikke av en overivrig gudsselger. Og ikke av diettivrige annonsører uten nyansering.

Så jeg får vel finne det som funker best for meg da. Shoppe litt rundt. Om det er tro eller diett. Til det har jeg google..Og et av og til nogenlunde fungerende hode med noe bakenforliggende erfaring. 

Yngre blir jeg vel ikke. Men sånn i tilfelle har jeg en svært foryngende ansiktskrem med solfaktor og filter. Bare sånn i bakhånd. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar